Marcellinus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcellinus (død 468) var en romersk general og magister militum i Illyricum fra midten av 450-årene. I praksis omfattet denne kommandoen kun Dalmatia da Pannonia var avstått til hunnerne. Han støttet den vestromerske keiseren Majorian fram til denne ble avsatt og henrettet av Ricimer, magister militum i Italia, i 461, da han byttet lojalitet til den østromerske keiseren i Konstantinopel. I 467 bidro han til å innsette Anthemius som ny vestromersk keiser. Marcellinus deltok med illyriske tropper i den påfølgende krigen mot vandalene og ledet gjenerobringen av Sardinia og Sicilia. Denne krigen endte i fiasko for romerne da vandalene senket den romerske flåten ledet av Basiliscus. I etterspillet som fulgte ble Marcellinus snikmyrdet på Sicilia. Marcellinus’ maktbase i Dalmatia ble arvet av nevøen Julius Nepos som ble vestromersk keiser i 474.
