Lyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lyn har flere betydninger.

Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og (jord eller hav) eller mellom sky og sky. Et lyn er en stor gnist i jordens atmosfæres luft. Lyn løper gjennom luften ved at en elektrisk spenningsforskjell omdanner luftens molekyler til ioner. Dermed dannes det en kanal som lynet kan løpe gjennom. Mens lynet løper gjennom kanalen omdannes molekylene til plasma, og det er typisk 30.000 °C i lynkanalen mens lynets elektrisitet løper gjennom.

Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall. Det typiske lynet overfører kortvarig en strøm på ca. 10.000 ampere og en elektrisk ladning på i alt ca. 25 coulomb.

For at lynet starter skal det være en spenningsforskjell på ca. 200-1000 volt per millimeter høyde.

Innhold

1 Lynkanalens form
2 Måling av avstand til lynnedslag
3 Måling av avstand til sky-til-sky-lyn (skyene)
4 Sammenligning mellom lysstoffrør, neonrør og lyn
5 Se også
6 Kilder/eksterne henvisninger

[rediger] Lynkanalens form

Lynets kanal er ikke en rett loddrett linje som man umiddelbart ville forvente, men derimot med masser av sidekanaler og knekker - faktisk er den beste modell for lynets form en fraktal.

[rediger] Måling av avstand til lynnedslag

Man kan nogenlunde måle avstanden til lynnedslaget. Man skal bare begynne å telle sekundene, når man ser lysglimtet fra lynet, og da det tar ca. et sekund å uttale tusen (et-tusen, to-tusen, tre-tusen, osv.) kan man telle tusener.

Når den første høye knitringen kan høres, stopper man å telle. Nå divideres det antall tusen man har talt til med tre og man får avstanden i kilometer. For eksempel har man talt til ti tusen (10 sekunder), divideres med tre og det gir ca. 3 km.

Lyset kommer til oss med lysets hastighet (ca. 300.000.000 m/s dvs. nesten øyeblikkelig) og tordenet kommer en liten stund etter, fordi lydens hastighet er langt lavere - ca. 330-340 m/s (avhenger av lufttrykk og temperatur). Så lyset er ca. en million ganger raskere enn lyden. Derfor behøver vi kun å ta høyde for lydens hastighet, når vi vil måle avstanden til lynnedslaget.

[rediger] Måling av avstand til sky-til-sky-lyn (skyene)

Man kan nogenlunde måle avstanden til skyene. Man skal bare begynne å telle tusener, når man ser lysglimtet fra sky-til-sky-lyn, som er like over en.

Når den første høye knitringen fra sky-til-sky-lynet kan høres, stopper man å telle. Nå divideres det antall tusen man har talt til, med tre og får avstanden i kilometer.

Er man god i matematikk, kan man også ta høyde for vinkelen i forhold til loddrett, for sky-til-sky-lyn.

Skyene er ca. 1-5 km over vannoverflaten og jordoverflaten i Norge.

[rediger] Sammenligning mellom lysstoffrør, neonrør og lyn

Et lysstoffrør og neonrør virker også ved at det løper en strøm gjennom henholdsvis kvikksølv-plasma og neon-plasma. Så lenge vi gir rørene strøm og spenning, så lyser de.

For å starte lysstoffrør og neonrør blir man også nødt til at lage et lite lyn gjennom den isolerende gassen. Lynet gjør at gassen får løsrevet elektroner og dermed blir til plasma. Lysstoffrørlynet lages i eldre lysstoffrørarmaturer av kombinasjonen av glimttenneren og (ballast-)spolen.