Limbo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Limbo (også limbus, latin grense, utkant) betyr mellomtilstand eller tilstand av lammelse.
Limbo er i katolsk kristendom den midlertidige tilstanden til sjeler fra gode mennesker som døde før Jesu oppstandelse, og den permanente tilstanden til sjeler fra udøpte spedbarn (uskyldige, men ikke fridd fra arvesynd).
Limbo ble innført på 1200-tallet på initiativ av Thomas Aquinas. Thomas anså limbo som en barmhjertelighetsgjerning for de spedbarn som hadde død før de ble døpt.
