Leonardo Boff
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leonardo Boff (født 14. desember 1938 i Concordia, Santa Catarina) er en kontroversiell katolsk teolog fra Brasil. Han regnes som en av de viktigste representantene for den teologiske retningen kjent som frigjøringsteologi.
[rediger] Liv
Boff ble født som sønn av italienske innvandrere, og trådte inn i Fransiskanerordenen i 1959. Han studerte filosofi i Curitiba og teologi i Petrópolis i Rio de Janeiro, under Bonaventura Kloppenburg og Konstantin Koser. Han ble presteveiet i 1964. Deretter studerte han videre teologi i München, bl.a. under Karl Rahner. I 1970 tok han doktorgraden, en av hans to veiledere var Joseph Ratzinger, den nåværende pave Benedikt XVI. Boff ble så utnevnt til professor i systematisk teologi ved Instituto Teológico Franciscano i Petrópolis. Han var også gjesteprofessor ved universitetene i Lisboa, Salamanca, Harvard, Basel og Heidelberg.
Han var dessuten virksom som forfatter og redaktør av teologisk fagtidsskrifter, og medlem av den brasilianske bispekonferansens teologkommisjon, ordenskonferanse og av den latinamerikanske ordensfolkkonferansen. I løpet av sitt akademiske virke mottak han flere utmerkelser.
I 1985 fikk Boff tale- og læreforbud av Den romerske kurie. Bakgrunnen var spesielt en bok han hadde skrevet hvor han forfektet frigjøringsteologiske synspunkter, som av Den katolske kirke ble fordømt som kirkefiendtlig. Hans tidligere veileder Kloppenburg anklaget ham offentlig for heresi. Han benyttet denne tiden til å skrive flere bøker som sammenfattet hans synspunkter innen kristologi, eklesiologi og sakramentslæren. I 1992 var det klart at nye restriksjoner var aktuelt, og han valgte å frivillig oppgi prestegjerningen for å konsentrere seg om sitt virke som kirkekritisk teolog, og innen politiske bevegelser i Brasil. I 1993 ble han professor i etikk og teologi i Rio de Janeiro.
Boff mottok Right Livelihood Award i 2001.
