Laterankirken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laterankirken (San Giovanni in Laterano) er bispedømmet Romas katedral, og dermed pavens sete og Den katolske kirkes fremste katedral. Dette skyldes historiske årsaker; frem til perioden hvor pavene hadde tilhold i Avignon (fra 1309) var Lateranpalasset rett ved kirken det pavelige palass. Først etter tilbakekomsten fra Avignon ble Vatikanet pavens bosted, og selv om Peterskirken er den største er den ikke en katedral.
Den kalles ofte «Alle kirkers mor», og på fasaden står innskriften SACROSANCTA LATERANENSIS ECCLESIA OMNIUM URBIS ET ORBIS ECCLESIARUM MATER ET CAPUT, «Den allerhelligste Laterankirken, mor og hode for alle kirker i byen og verden». Kirken er viet til Jesus Kristus (Vår Frelser), Johannes Døperen og Evangelisten Johannes.
Kirken er en av de fire patriarkalbasilikaer. I likhet med de andre har den en hellig port, som åpnes under hellige år. Pilegrimmer som går gjennom denne porten etter å ha skriftet sine synder får full avlat.
Den første katedralen ble reist under keiser Konstantin. Denne ble ødelagt av vandalene, og en ny ble reist av pave Gregor den store ca. 460. Sergius III (904–911) bygde den om fullstendig etter at et jordskjelv hadde forårsaket store skader. I 1308 ble den fullstendig ødelagt av brann, og flere etterfølgende paver sto for gjenoppbyggingen. Uner arbeidet ble den igjen totalskadet av brann, i 1360. Dagens basilika er, med unntak av noen mindre arbeider i det 19. århundre, resultatet av Francesco Borrominis arbeid før det hellige år 1650.
Hodene til apostlene Peter og Paulus skal være bevart i relikvarier i baldakinen over høyalteret. I selve alteret er deler av en bordplate fra antikken innfelt. Denne skal komme fra senator Pudens' hus, og Peter skal ha feire nattverden ved det.
