Løvenskiold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Løvenskiold er en norsk-dansk slekt som opprinnelig stammer fra Nord-Tyskland. Stamfaren er Herman Leopoldus, som innvandret fra Lübeck og ble kjøpmann i Christiania. Hans sønn med samme navn ble meget rik og samlet store eiendommer i Telemark og i Danmark, bl.a. Fossum hovedgård ved Skien. Denne Herman ble adlet i 1739 og gitt navnet «Løvenskiold», etter det våpenskjoldet han allerede førte, men som fikk nytt hjelmtegn i adelsbrevet.
Hermans sønn Severin ble utnevnt til friherre og eide slottet Løvenborg i Danmark som fulgte den grenen i flere generasjoner. Den danske grenen hadde medlemmer som eide Holden hovedgård i Telemark, men som nå er utdødd i mannslinjen.
Den norske slekten har delt seg i flere grener: grenen fra Fossum og grener utgått fra denne og som eier eller har eid eiendommene Rafnes i Bamble, Vækerø og Bærums verk, Ullern i Oslo og Overud ved Kongsvinger.
[rediger] Mer kjente slektsmedlemmer
Blant de mer kjente medlemmer av den norske slekten er:
- Severin Løvenskiold, eide Fossum, var Eidsvollsmann og stattholder i unionstiden med Sverige (Fossumgrenen)
- Carl Otto Løvenskiold - Norges statsminister og eide Vækerø og Bærums verk (Vækerøgrenen)
- Bartholomeus Herman Løvenskiold, eide Borgestad gård ved Skien og var forfatter av boken Bratsberg Amts Beskrivelse,Christiania 1784 (Fossumgrenen)
- Herman Løvenskiold, kammerherre og eide Fossum (Fossumgrenen)
- Henriette Løvenskiold gift med Diderik von Cappelen, Holden hovedgård, mor til maleren August Cappelen og søster til stattholderen Severin (Fossumgrenen)
- Frederik Michael Frantz Wilhelm Løvenskiold, eide Rafnes i Bamble, var kammerherre og postmester i Christiania, samt gift med dagboksforfatteren Maren Fransisca Paus (Rafnesgrenen)
- Adam Løvenskiold, minister (Fossumgrenen)
- Otto Joachim Løvenskiold, høyesterettsdommer («assessor») (Vækerøgrenen)
- Herman Severin Løvenskiold, hoffsjef, eide Ullern gård, Ullerngrenen)
- Herman Løvenskiold, eide Rafnes, oberst og stortingsrepresentant (H)(Rafnesgrenen)
- Herman Leopoldus Løvenskiold, dr.philos, ornitolog, seglforsker i Riksarkivet og sønn til oberst Herman L. (Rafnesgrenen)
- Hannah Løvenskiold, født Parr, pianist og komponist, gift med kammerherre Leopold Løvenskiold som eide Fossum (Fossumgrenen)
- Anna Cecilie Løvenskiold født Wilhelmsen (Fossumgrenen) som sammen med sin mann Herman (som eide Fossum), var en gavmild mesen og ga bort bl.a. til Telemark Museum gården Ibsens Venstøp mellom Skien og Fossum.
- Leopold Herman Løvenskiold, (1915 - 23. juli 2006) forstkandidat, eide Fossum og sønn til Anna Cecilie og Herman
- Axel Løvenskiold, godseier Ask på Ringerike, kunstmaler og forfatter av lokal- og slektshistoriske skrifter, samt sønnesønn til hoffsjef Herman Severin (Ullerngrenen)
- Harald Løvenskiold, godseier bl.a. Vækerø og Nordmarka i Oslo (Vækerøgrenen)
- Ingegjerd Ebba Dagmar Løvenskiold Stuart, født Andvord, overhoffmesterinne og gift 1. med Harald (Vækerøgrenen)
- Carl Otto Løvenskiold (d.y.) - sønn av Harald og Ingegjerd, dagens eier av Nordmarka (Vækerøgrenen)
[rediger] Slektens våpenskjold
Slektsvåpenet har fra adlingen i 1739 følgende blasonering i vår tids språkdrakt: I blått en opprett sølv løve med rød tunge og gull klør. På hjelmen en oppstigende sølv løve med rød tunge og gull klør. Adelspatentet fra 1739 har blasonering i en mer innviklet språkform.
Før adlingen var hjelmtegnet en pelikan som hakker seg i brystet for ungene i et rede.
Slekten bruker våpenet til dels med bare en adelig krone på skjoldet, og den har brukt en variant der løven har en åpen krone på hodet.
Den danske friherregrenen hadde et sammensatt våpen med sølvløven i et hjerteskjold og skjoldfelter som henspiller på slektsvåpenet til den første friherrens ektefelle Charlotte født Numsen.
