KNM Stord
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bilde:Jageren stord.jpg | |
| Karriere |  |
|---|---|
| Type | jager |
| Klasse | S-klasse |
| Verft | J Samuel White & Co Ltd COWES, England |
| Kjølstrekking | ? |
| Sjøsatt | 4. april 1943 |
| Operativ | 29. september 1943 |
| Skjebne | hugget opp 1959 |
| Søsterskip | H.Nor.MS. «Svenner» (senket utenfor kysten av Normandie 6. juni 1944) |
| Tekniske data | |
| Deplasement | 2400 (utrustet) |
| Lengde | 112 meter |
| Bredde | 11 meter |
| Dybde | 5,2 meter |
| Bestykning | 4x12 cm kanoner, 2x40 mm Bofors, 4x20 mm Oerlicon, 8x53.3 cm Torpedorør, (2x4) 80 synkeminer |
| Pansring | ? |
| Fly | ingen |
| Framdrift | Parsons gearet turbiner, 2 propeller 40000 AHK gav 32 knop |
| Rekkevidde | 4.675 nautiske mil ved 20 knop |
| Mannskap | 232 |
KNM «Stord» (H. Nor. M. S. «Stord», tidligere HMS «Success») var en torpedojager (S-Class destroyer) under den andre verdenskrig.
Innhold |
[rediger] Historien
[rediger] Norsk kommando
HMS «Success» ble sjøsatt 4. april 1943, og norsk kommando ble heist på jageren H.Nor.M.S «Stord» da hun ble omdøpt den 26. august 1943 i Cowes, Isle of Wight, med kapteinløytnant Skule Storheill (senere viseadmiral) som skipssjef. Han ønsket at besetningsmedlemmene utgjorde en elitegruppe innen marinepersonellet.
Fartøyet som var overtatt på Militæravtalens betingelser, var klar for krigstjeneste den 29. september 1943. Den 1. november ble jageren satt inn i 51. (britiske) jagerflotilje, som var underlagt sjefen for den britiske hjemmeflåten, - C-in-C, Home Fleet. Stords oppgaver ble å eskortere de livsviktige Russlands-konvoiene. Konvoiene til Murmansk ble regnet som så farefulle, både av hensyn til den fiendlige aktiviteten og de vanskelige værforholdene at de gikk under betegnelsen «selvmordskonvoiene».
[rediger] Senkingen av Scharnhorst
Under eskortering av Convoy W55 den 26. desember 1943 spilte «Stord» en avgjørende rolle under senkningen av det tyske slagskipet «Scharnhorst». Fra Stord sendte torpedobesetningen under ledelse av torpedokommandør (flaggkvartermester) Håkon Nilsen (1913-1976) åtte torpedoer mot slagskipet.
På grunn av tykke panserskott i vannskorpen ble torpedoene innstilt på å treffe relativt dypt. Under de bråe bevegelsene kom en voldsom sjø og feiet over akterskipet.
I sin rapport av 27. desember 1943 til kommanderende admiral skriver skipssjef Skule V. Storheill følgende:
«Jeg beklager å måtte meddele at under torpedoutskytningen ble u.m.m. 10118 Paul Lea (Stavanger) feiet over bord av en voldsom sjø som samtidig feiet bort babord rekke akter, dybdeminestativ, 12 dybdeminer samt forskjøv forre torpedokanon og dybdeminekaster. Det er et under at ikke hele besetningen ble tatt eller kvestet. Kampens gang vil en få et inntrykk av ved å gjennomgå signalene. Besetningens holdning var som vanlig ypperlig, spesielt vil jeg fremheve torpedobesetningen som arbeidet under stadig fare for å bli skyllet overbord og likevel stakk til sine poster».
Et annet besetningsmedlem ble kastet ut i det kalde Barentshavet, og en annen bråttsjø slengte Georg Sulen tilbake ombord i «Stord». Georg Sulen ble kraftig skadet.
Ettersom «Stord» gikk i direkte kamphandling uten skipslege, ble Georg Sulen fraktet over til det britiske slagskipet «Duke of York», og kom dermed i sykelugaren sammen med de få overlevende fra Scharnhorst.
Sjøslaget i Barentshavet var det siste i historien hvor slagskip hamret løs på hverandre. Av «Scharnhorsts» besetning på 1982, var det bare 36 som overlevde. Sekningen av «Scharnhorst» utenfor Nordkapp var et alvorlig tilbakeslag for Nazi-Tyskland.
I et intervju med The Evening News den 5. februar 1944 ga kommanderende offiser ombord HMS «Duke of York» følgende uttalelse:
«The Norwegian destroyer «Stord» carried out the most daring attack of the whole action», «Den norske destroyeren «Stord» utførte det mest fryktesløse angrepet under hele aksjonen».
[rediger] D-dagen
«Stord» fortsatte som eskortefartøy for Russlands-konvoiene fram til våren 1944. Da ble hun fordelt til angrepsgruppe «Sword» for å delta i operasjon «Operasjon Neptune», der «Stord» også spilte en meget aktiv rolle under selve invasjonen på franskekysten.
Under D-dagen den 6. juni 1944 var jageren «Stord» helt inne i strendene i Caen og kom under kraftig ild under landgangen i Normandie. Invasjonen i Normandie var den største amfibiske operasjonen noen sinne.
Etter invasjonen i Normandie, den 26. juli 1944, ble «Stord» angrepet av fiendtlige fly. Alle bombene gikk ved siden av skipsrekken, og «Stord» ble ikke truffet. Derfor ble skipet populært kalt «The Lucky 26».
[rediger] Freden
Ved slutten av 1944 ble «Stord» igjen satt inn i eskortetjeneste for Russlandskonvoiene og deltok i denne tjenesten fram til freden den 8. mai 1945. Den 13. mai gikk fartøyet fra Rosyth og kom fram til et fritt Norge i Tromsø den 16. mai 1945. Etter krigen ble «Stord» flaggskipet i den norske marinen, men også «kongeskip» inntil KS «Norge» ble gitt i gave på Haakon VIIs 75 års dag.
Etter krigen gjorde «Stord» tjeneste i Sjøforsvaret fram til slutten av 1950-tallet. Blant annet var hun en periode kadettskip for Sjøkrigsskolens elever. «Stord» ble formelt innkjøpt fra Storbritannia i 1946, og den 30. oktober 1946 ble jageren omdøpt KNM «Stord». Det tradisjonsrike skipet endte sine dager i Belgia, hvor det ble hugget opp i 1959. Navneskiltet til Stord kan en i dag se i rådhuset på Stord, der er det også en modell av skipet.
[rediger] Trivia
[rediger] «Lucky 26»
- Det sies at gamle sjøfolk var overtroiske, og tallet 26 ble spesielt markant for jageren «Stord». Kommandoen ble heist den 26. august 1943. Skipet fikk tilfeldigvis registreringsnummer G-26.
- Et mannskap på 26 gikk av borde, mens 26 gikk om bord.
- Den 26. desember 1943 kom «Stord» i direkte kamp mot slagskipet «Scharnhorst». Den 26. januar 1944 ble «Stord» angrepet av et ukjent antall fiendtlige ubåter, men greide å slå fra seg.
- Den 26. juli 1944, ble «Stord» angrepet av fiendtlige fly, men ingen av bombene traff.
