Karl Marx
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.- Denne artikkelen handler om den tyske filosofen Karl Marx, grunnleggeren av marxismen. For å lese om de amerikanske filmkomikerne med samme etternavn, se Brødrene Marx
Karl Marx, døpt Karl Heinrich Mordechai Marx (f. 5. mai 1818 i Trier, Tyskland – 14. mars 1883 i London) var en tysk forfatter, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom, arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker, opphavsmann til den økonomiske og revolusjonære teori som kom til å bli kalt for marxismen.
Selv om Marx beskjeftiget seg med en rekke spørsmål er han mest kjent for sine analyser av historien i begreper som klassekamp, oppsummert i den første setningen til Det kommunistiske manifest: «Et spøkelse er på ferde i Europa - kommunismens spøkelse.»
Marx var en sterk kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet. Marx' tanker har senere fått stor innflytelse på den politiske utviklingen, særlig i Russland, Øst-Europa, Kina, Afrika og store deler av den tredje verden forøvrig. Politikere påvirket av hans tanker omfatter Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot, Nkrumah, Castro, Enver Hoxha og Kim Il-sung.
Innhold |
[rediger] Biografi
[rediger] Tidlig liv
Karl Marx ble født inn i en framskrittsvennlig og velstående jødisk familie i Trier, Rheinland-Pfalz i Tyskland. Hans far Herschel var nedstammet fra en lang rekke av rabbier, skjønt han ble nødt til konvertere til kristendommen for å få beholde sitt arbeid som advokat. Marx fikk således ingen jødisk oppdragelse, men vokste opp med opplysningstidens idealer og fikk en klassisk utdannelse, både hjemme og på skolen.
I 1835 begynte Marx på Universitet i Bonn for å studere jus. Han ble medlem av studentforening, en stund fungerte han som president, og hans karakterer dalte faretruende og i det påfølgende året tvang hans far ham til å bytte lærested til den adskillig mer seriøse og akademisk orienterte Friedrich-Wilhelms-Universitet i Berlin.
Her skrev Marx mye poesi og essay med tema som kretset om livet og benyttet en teologi sk terminologi som han hadde fått fra sin liberale, fritenkelige far og det var i løpet av denne perioden han absorberte en ateisme|ateistiske filosofi fra en samtidig studentbevegelse kalt for «venstre-Georg Wilhelm Friedrich Hegel|hegelianerne».
[rediger] Marx og de unge hegelianere
I Berlin ble Marx’ interesser vendt mot filosofi og han ble med i studentsirkel og unge professorer kjent som «De unge hegelianere». For mange av dem, de såkalte «venstre-hegelianere», ga Hegels dialektiske metode, separert fra sin teologiske innhold, dem et mektig våpen for å kritisere den etablerte religion og politikk. Noen medlemmer av sirkelen trakk en analog mellom post-aristotelisk filosofi og post-hegeliansk filosofi.
En annen ung hegelianer, Max Stirner, benyttet hegeliansk kritikk og argumenterte at det å stoppe kort av nihilistisk egoisme var mystisisme. Hans syn ble ikke akseptert av noen av sine kollegaer, men Stirners bok ble hovedårsaken til at Marx forlot det feurbachianske synet og utviklet basiskonseptet til det som ble formulert som historisk materialisme. En av Karl Marx' lærere i Det hegelianske samfunnet var Baron Von Westphalen, far til Jenny Von Westphalen som Karl Marx senere ble gift med.
Marx tok forøvrig sin doktorgrad i Demokrit og Epikur.
[rediger] Karriere
Da hans mentor, Bruno Bauer, ble avskjediget fra Friedrich-Wilhelms’ filosofiske fakultet i 1842 oppga Marx selv filosofien til fordel for journalistikk og fikk muligheten til å redigere den radikale avisen Rheinische Zeitung i Köln. Etter at avisen ble stengt i 1843, delvis grunnet Marx' konflikt med myndighetenes sensur, vendte Marx tilbake til filosofien og til politisk aktivitet mens han livnærte seg som freelance journalist. Grunnet sine synspunkter ble han nødt til å flytte, noe som ofte ble resultatet av hans synpunkter i framtiden.
Marx flyttet først til Frankrike hvor han revaluerte sin forhold til Bauer og De unge hegelianere, og skrev boken Om det jødiske spørsmålet, som hovedsakelig var en kritikk av samtidens sivile rettigheter og politisk frigjøring som også inkluderte flere pågående referanser til judaisme og jødisk kultur, sett fra en ateistisk synsvinkel.
Det var i Paris hvor han møtte og begynte å samarbeide med sin livslange venn Friedrich Engels, en dedikert kommunist, og som hadde betydning for å få Marx interessert i arbeiderklassens situasjonen og henledet samtidig Marx' oppmerksomhet på økonomi. Etter at Marx igjen ble nødt til å flytte på seg på grunn av sine skriverier reiste både han og Engels til Brussel i Belgia.
Der skrev de Den tyske ideologi, en sarkastisk kritikk av filosofien til Bruno Bauer, Hegel og De unge hegelianere. Deretter skrev Marx Filosofiens elendighet (1847), en kritikk av de politiske tankene til de franske sosialister, spesielt Pierre-Joseph Proudhon. Disse arbeidene la grunnlaget for Marx og Engels’ mest berømte arbeid, Det kommunistiske manifest, første gang publisert den 21. februar 1848, og som var bestilt av den internasjonale organisasjonen Kommunistenes forbund, en organisasjon av tyske emigranter som Marx hadde konvertert i London.
Det samme året opplevde Europa et revolusjonært opprør; en arbeiderbevegelse grep makten fra kong Ludvig Filip i Frankrike i det som kalles «februarrevolusjonen», ble Marx utvist fra Belgia, men ble inviterte til å komme tilbake til Paris. Da denne regjeringen kollapset i 1849 flyttet Marx tilbake til Köln og startet avisen Neue Rheinische Zeitung, kun for å bli utvist på nytt.
[rediger] Den første internasjonale
I 1864 organiserte Marx Den internasjonale arbeidernes forening i London, senere kalt for Den første internasjonale, som en base for fortsatt politisk aktivisme. Marx' innledningstale tok utgangspunkt i de britiske erfaringene og framhevet særlig to begivenheter: loven om 10-timers arbeidsdag som ble betegnet som en seier for arbeiderklassens økonomi og kooperativbevegelsene som «en enda større seier». Slike reformer innenfor det bestående kapitalistiske samfunnets rammer ble hilst velkommen.
Den første internasjonale representerte ulike strømninger innenfor arbeiderbevegelsen. En tendens var de britiske fagforeninger, men i tillegg fantes det tilhengere av Proudhon, Blanqui, Bakunin, Mazzini og ikke minst Marx selv. Konflikter var ikke til å unngå, og Marx tok et uforsonelig opprør med anarkistene, representert med Proudhon og spesielt Bakunin som han kjente fra tiden i Paris i 1844.
[rediger] Familieliv
Marx bodde en tid i Camden i London hvor han arbeidet med manuskriptet til Kapitalen. Mye av arbeidet ble gjort i de omfattende samlingene på British Library.
Karl Marx' forlovelse med Jenny von Westphalen, en aristokrat, ble først holdt hemmelig og begge familiene var i mange år sterkt i imot ekteskapet. Paret fikk mange barn, men flere døde unge. Deres datter Eleanor (1855-1898) ble født i London og var en overbevist kommunist som hjalp sin far med å redigere hans verker.
Ryktene påsto at Marx var far til Frederick Demuth, sønnen til Marx' husholderske Lenchen Demuth. Ungkaren Engels tok ansvaret for farskapet og tilsynelatende sparte Marx for forlegenheten.
[rediger] Senere liv
Marx levde i fattigdom i de siste årene av sitt liv, helt avhengig av økonomisk støtte fra sine venner og spesielt sin venn og medforfatter Engels som hjalp familien med de daglige utgifter og gjeld. Etter at hans hustru Jenny døde i 1881 døde Marx selv i 1883 og ble gravlagt i Highgate Cemetery i London. Inskripsjonen som er skåret inn i støtten, et monument reist i 1954 av Det britiske kommunistpartiet, er «Arbeidere i alle land, foren dere!». Marx opprinnelige gravstein var i utgangspunktet beskjedent utsmykket.
[rediger] Økonomiske teorier
[rediger] Marx' verditeori
Marx' verditeori forklarer og avdekker den sosiale relasjonen mellom produsentene, lønnsarbeiderene og eierne av produksjonsmidlene, kapitalistene. Det forklarer også utvekslingsforholdet mellom varer på markedet, det vil si de relative prisene. I allefall var det det Marx ville forsøke å forklare.
[rediger] Arbeidsverdi teorien
Enhver vare har en dobbeltkarakter: Bruksverdi (nytte) og verdi. Verdimålestokken er menneskelig arbeid. En vares verdi er proporsjonal med arbeidstiden, mens varens bytteverdi eller pris er dens verdi i penger. (Dersom det tar en time å produsere en skjorte og 10 timer å produsere en CD-spiller, vil en CD-spiller være verd 10 skjorter.)
En arbeider som selger sin arbeidskraft for en avtalt lønn skal i følge den generelle markedsloven om likt bytte, bli betalt den fulle verdien av den varen som tilbys, og transaksjonen vil da være rettferdig. Men Marx så at den produserte varens verdi var høyere enn den verdien som var gitt arbeiderne i form av lønn, og denne merverdien kom kapitalistene til gode. Det var denne urettferdigheten Marx ønsket å rette på.
[rediger] Profittratens tendensielle fall
Marx så at den kapitalistiske markedsøkonomien gikk gjennom konjunkturbølger med perioder der den økonomiske aktiviteten er svært lav. Investeringer og produksjon synker og arbeidsledigheten stiger. Marx mente at grunnen til disse konjunktursvingningene lå i selve grunnvollene til systemet, nemlig kapitalistenes stadige jakt på profitt.
For å tilegne seg så mye profitt som mulig må kapitalistene kjempe både internt mot arbeiderne og eksternt mot andre kapitalister. Den faktiske produktiviteten avhenger av hvor hardt man kan få arbeiderne til å jobbe, men kampen om markedet og kundene avgjøres av prisen på varen på markedet. Økning av produktiviteten og reduksjon i kostnadene for å få størst mulig profitt.
For å få økt produktiviteten erstattes menneskelig arbeidskraft av maskiner, det betyr at mer fast kapital kreves per arbeider. Over tid innebærer dette at avkastningene på den investerte kapitalen vil synke. Det vil si at profittraten vil synke. Etter hvert som denne faller blir incentivet til investeringer lavere og investeringenes vekstrate bremser opp. Den positive effekten av investeringene på totalprofitten blir ikke i stand til å motvirke den fallende profittraten, og på et punkt vil den negative effekten overstige den positive og en krise oppstår.
Krisen fører til vedvarende overskuddskapasitet, investeringene stuper, bedrifter øker sin lån for å klare seg og dette driver renten opp. Dette forverrer situasjonen og bedrifter som går konkurs setter bankene i fare og aksjekursen faller. Arbeidsledigheten stiger og de som ennå har jobb må tåle lønnsreduksjoner. En slik krise kommer i følge Marx etter en lang periode med fallende profittrate og Marx forestilte seg at disse krisene etter hvert ville bli stadig større og mer omfattende inntil det kapitalistiske systemet kollapset og sosialisme ble innført.
[rediger] Noen av hans viktige verk
- Teser om Feuerbach, 1845. Inngår i Den tyske ideologi.
- Den tyske ideologi, 1845-1846. Oppgjør med den venstre-hegelianske tradisjon. Marx presenterer sin oppfatning av religions-og gudsbegrep.
- Filosofiens elendighet, 1847. En kritikk av den franske anarkisten Proudhon, som Marx mente representerte en tilbakeskuende sosialisme.
- Det Kommunistiske Manifest (egentlig Det Kommunistiske Partis Manifest), 1848, skrevet sammen med hans venn og understøtter Friedrich Engels. Et visjonært skrift, som fremstiller industrikapitalismen som borgerskapets seier over tradisjonssamfunnet. Her forsøker forfatterne også å vise at den samme utvikling innebærer en motsetning som fremmer arbeiderklassens muligheter til å vinne makten i samfunnet.
- Juninederlaget 1848, 1850. Om de mislykte oppstandene i Europa i 1848, med sikte på å innføre folkerepresentasjon.
- Louis Bonapartes 18. brumaire, 1852. Marx' analyse av politikkens særpreg i det etterrevolusjonære Frankrike, særlig om klassene i samfunnet.
- Grunnriss til kritikken av sosialøkonomien, 1857-1858. Kan sies å være første plan for Kapitalen (Das Kapital), men presenterer også Marx som en sterkt liberal og demokratisk tenker, i forhold til sin egen samtid.
- Kapitalen, i flere bind etter 1860. Marx' sosialøkonomiske hovedverk. Her fremstilles resultatet av forskningen. Første bind omhandler kapitalens produksjonsprosess og starter med analysen av varen, går over i de ulike verdiformene, penger, arbeidsprosessen, merverdi..., fabrikklovgivningen osv - en analyse som beveger seg mot stadig høyere konkretiseringsnivåer. I andre bind analyseres den kapitalens sirkulasjonsprosess. I tredje bind den kapitalistiske økonomis totalprosess. Første bind er mest utarbeidet, og presenterer Marx' tenkemåte, kapital først og fremst som et mellommenneskelig forhold, og med bestemte bevissthetsformer knyttet til seg (fremmedgjøring, tingliggjøring etc)
- Kritikk av Gotha-programmet, (1875) Marx svært omfattende kritiske bemerkninger til det tyske sosialdemokratiske parti.
- Brev til Vera Sassulitsj, 1881. Her uttrykker Marx overfor korrespondansepartneren at hans teorier for kapitalistisk utvikling gjelder Vest-Europa, fordi det her har vært en radikal adskillelse mellom produsent og produksjonsmidler (avskaffelse av livegenskap).
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: Karl Marx – Sitater |
