Karl II av det tysk-romerske rike
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pipinidene
|
Arnulfingerne
|
Karolingerne
|
Etter traktaten i Verdun (843)
|
Karl II eller Karl den skallede (født 13. juni 823 i Frankfurt am Main, død 6. oktober 877 i Avrieux ved Modane) var vestfrankisk konge 843-877 og tysk-romersk keiser fra 875-877.
Han var yngste sønn av Ludvig den fromme fra dennes ekteskap med Judith og fikk i 829 hertugdømmet Schwaben. Ved traktaten i Verdun i 843 ble han konge over den vestlige delen av Karl den stores rike, fra Pyreneene til Schelde.
Etter Lothar IIs død i 869 forsøkte han å skaffe seg herredømme over hele Lotharingien, men måtte 870 overlate den østlige delen av Lothringen til Ludvig II av Østfrankerrike. I 875 ble han konge av Italia og ble i Roma kronet til romersk keiser.
| Forgjenger: Ludvig den fromme |
Konge av Vestfrankerrike |
Etterfølger: Ludvig stammeren |
| Forgjenger: Ludvig II |
Konge av Italia |
Etterfølger: Karlmann den tyske |
| Keiser av det tysk-romerske rike |
Etterfølger: Karl III |
