Karl II av Spania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karl II Konge av Spania

Navn:	Carlos II
Regjerte:	17. september 1665 - 1. november 1700
Født:	6. november 1661, Madrid
Død:	1. november 1700, Madrid
Foreldre:	Filip IV av Spania og Mariana av Østerrike
Ektefelle‍(r):	Marie Louise av Orleans Maria Anna av Pfalz-Neuburg
Barn:	Ingen

Karl (Carlos) II av Spania (født 6. november 1661, døde 1. november 1700) var konge av Spania, Napoli, og Sicilia, og regjerte i perioden 1665–1700. Han var sønn av sin forgjenger, Kong Filip IV av Spania (en Habsburger) og dennes andre dronning, Mariana av Østerrike, en annen Habsburger.

Han var den siste i det spanske habsburgerdynastiet, fysisk handicappet og mentalt tilbakestående og vansiret (delvis grunnet mandibular prognathism). Det er også mulig at han led av bensykdomen akromegali. Karl var dessverre svak i sinn og kropp, han kunne knapt gå eller snakke. Hans ynkelige tilstand skyldtes den stadige innavl innenfor Huset Habsburg.

Hans mor var regent gjennom størsteparten av hans regjeringstid. Selv om hun ble kastet i eksil av kongens uekte bror, John av Østerrike, den yngre (ikke den samtidige Don John av Østerrike), vendte hun tilbake for å regjere etter Johns død.

I løpet av Karls regjeringstid fortsatte Spania sin nedgang som hadde begynt under hans stadig mer inkompetente Habsburg forfedre. Men, gjennom en fredsavtale med Portugal i 1668 ble enklaven Ceuta, i Nord-Afrika, avgitt til Spania.

I 1679 giftet Karl II seg med Marie Louise (1662–1689), datter av Filip I av Orléans, den eneste bror av Ludvig XIV. Det viste seg at han var impotent, og fikk dermed ingen barn. Marie Louise ble svært deprimert sykelig overvektig og døde i 1689, noe som gjorde Karl svært forstyrret. Han giftet seg for andre gang med Maria Anna av Bayern, en Neuberg prinsesse og svigersøster av Leopold I av det tysk-romerske rike. Men dette ekteskapet var ikke mer suksessfylt enn det første. Mot slutten av sitt liv ble Karl stadig mer overfølsom og merkelig, og på et tidspunkt forlangte han at levningene etter hans familie skulle graves opp slik at han kunne se på likene. Han skal ha grått da han så likt av sin kone, Marie Louise.

Men han var mer eller mindre hjelpeløs i sine to siste leveår. Han var helt lam, skallet, døv, nesten tannløs, og nesten helt blind. Han var også offer for epileptiske anfall.

Karl II utpekte Philippe de Bourbon, Hertug av Anjou som sin etterfølger, noe som resulterte i den spanske arvefølgekrigen ved hans død i 1700.