Innavl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innavl er avvik fra tilfeldig parring i populasjoner. Det vil si parring mellom beslektede individer som deler gener og derfor gir avkommet manglende genetisk variasjon. Individer i nær slekt får unger med hverandre, og risikoen for svekket arveanlegg i begge de to genutgavene er stor. Avkommet vil dele i gjennomsnitt 50 % gener med sitt opphav.
Innavl reduserer med andre ord graden av genetisk variasjon, og øker andelen av såkalte homozygote individer (individer som har to ulike alleler av en genutgave i cellene). Dette fører til at dårlige egenskaper, som for eksempel at genetiske sykdommer akkumuleres, og det oppstår svake eller syke individer med redusert overlevelsesevne. En populasjons sunnhet betegnes ofte ut i fra heterozygositet, det vil si hvor stor den genetiske variasjonen er - jo større, jo bedre. En populasjon som er sterkt preget av innavl er rammet av innavlsdepresjon.
Tiltak mot innavlsdepresjon kan være å innføre nye individer med annen genetisk sammensetning fra fjerntliggende områder. Et eksempel på en art som er utsatt for innavlsdepresjon på grunn av liten bestand er den norske fjellreven.
Denne biologirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
