Johann Gropper
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Gropper (født 24. februar 1503 i Soest i Westfalen i Tyskland, døde 13. mars 1559 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet den romerske kurie. Han var en lærd teolog som deltok som rådgiver for erkebiskopen av Köln under Riksdagen i Augsburg i 1530. Der ble han kjent med Philipp Melanchthon og befattet seg senere inngående med protestantenes teologi. Han utgav Enchiridion, en håndbok over den kristne lære, og presenterte der rettferdiggjørelseslæren på en måte som protestantene kunne kjenne seg igjen i, men som var fullt ut i overensstemmelse med katolsk lære hva gjeldt kirketeologi, sakramentalteologi, prestedømmet, hierarkiet og pavens primat.
Han deltok i religionssamtaler med protestantene i 1540 og 1541 i Hagenau, Worms og Regensburg, og førte inngående og vennlige teologiske samtaler med reformatorer som Martin Bucer.
Han var teologisk rådgiver ved Tridentinerkonsilet og regnes blant den katolske tros "redningsmenn". Han skrev tallrike skrifter til forsvar av den katolske lære.
Han ble utnevnt til kardinal i 20. desember 1555 av pave Paul IV, men nektet å benytte seg av kardinalsverdigheten fordi han mente at han kunne virke mer effektivt for kirken i Tyskland uten å være kardinal.
Under et besøk i Roma i 1558, i den hensikt å prøve å forhindre at paven bekreftet domkapittelets valg av grev Gebhard von Mansfeld som erkebiskop av Köln, ble han stilt for inkvisisjonen. Men han klarte å påvise at anklagene mot hans rettroenhet ikke var berettiget.
