I, Robot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I, Robot er en samling av ni science fiction-noveller av Isaac Asimov, først publisert samlet i 1950. De individuelle historiene ble trykket i magasinene Super Science Stories og Astounding Science Fiction mellom 1940 og 1950. Historiene er frittstående, men syes sammen i boken som en kronologisk fremstilling av utviklingen innen robotikken fra 1998 til 2052.
Flere av historiene er for krim å regne, ettersom de tar for seg roboter som ikke oppfører seg som de skal. Alle robotene i Asimovs univers følger robotikkens tre faste lover, og det blir derfor en øving i logikk og kløkt å finne ut hvorfor robotene ter seg slik de gjør.
Innhold |
[rediger] Historien bak navnet
Samlingens tittel er den samme som en novelle skrevet av Eando Binder (1939). Binders novelle var (sammen med Lester del Rays Helen O'Loy) en av skjønnlitteraturens første portretteringer av roboter som sympatiske fremfor farlige beist som uunngåelig nok ville ende opp med å drepe deres skapere, gjerne hele menneskeheten. Disse to novellene var viktige inspirasjonskilder for Asimov, men at I, Robot skulle bli navnet på også hans egen novellesamling, er verken honnør eller fantasiløs stjeling. I Asimovs egne ord:
On June 8, 1950, the collection was handed to Gnome Press, and the title I gave it was Mind and Iron. The publiser shook his head.
«Let's call it I, Robot,», he said.
«We can't,» I said. «Eando Binder wrote a short story with that title ten years ago.»
«Who cares?» said the publisher (though that is a bowdlerized version of what he really said), and I allowed myself, rather uneasily, to be persuaded.[1]
[rediger] Fra bok til skjerm
På 1960-tallet ble to av novellene (Reason og Liar) filmatisert til to episoder av TV-serien Out of the Unknown.
Mot slutten av 1970-tallet fikk Warner Brothers tak i rettighetene til å lage en film basert på boken, men det ble aldri godkjent noe manus. Det mest kjente forsøket ble gjort av Harlan Ellison, som samarbeidet med Asimov om å lage en film som fanget bokens ånd. Asimov skal ha uttalt at dette manuset banet vei for «den første virkelig voksne, komplekse science fiction-filmen noensinne». Selv om filmen aldri ble realitet, ble manuset i 1994 lansert i bokform under tittelen I, Robot: The Illustrated Screenplay. Kritikere har hyllet filmmanuset, men det ble antatt å være umulig å filme med datidens teknologi og filmbudsjett.
Fjernsynsteaterstykket Don't Joke with Robots ble produsert i Sovjetunionen i 1987, basert blant annet på Asimovs I, Robot.
Den 16. juli 2004 kom den påkostede spillefilmen I, Robot fra Hollywood, med Will Smith i hovedrollen. Mange fans av Asimov har kritisert filmen for å avvike for mye fra novellesamlingen.
[rediger] Historiene
[rediger] Robbie
Robbie ble først publisert i 1940 i Super Science Stories under navnet Strange Playfellow, et navn som ble valgt av magasinet, og som slett ikke hadde Asimovs godkjenning.
Handlingen foregår i 1998, og omhandler teknofobien som omkranser robotene. Den lille jenta Gloria har roboten Robbie som sin beste venn, og hennes mor frykter både for at dette vil gå utover datterens sosiale antenner (Robbie kan ikke engang prate), og at Robbie ikke er til å stole på.
[rediger] Runaround
Runaround ble publisert første gang i Astounding Science Fiction i mars 1942.
Året er 2015, og Greg Powell og Mike Donovan sliter med roboten SPD-13 (kalt Speedy). De er fortapt på Merkur, og har sendt Speedy for å hente nødvendig selen, men av en eller annen grunn løper Speedy i ring og synger Gilbert O'Sullivan-sanger. Hvordan har han blitt en robots ekvivalent til full? Kan svaret ligge i robotikkens tre lover?
[rediger] Reason
Reason kom i 1942.
Powell og Donovan skrur sammen den høyteknologiske nyvinningen QT1 (kalt Cutie) på en romstasjon. Cutie er imidlertid utstyrt med kraftig sans for logiske slutninger, og han nekter å akseptere å tro at disse to menneskene har klart å skape ham, når de så avgjort er langt mindre avanserte enn ham selv. Han har dessuten gode grunner for å ikke tro på at det finnes flere mennesker, en jordklode og alt som måtte følge med. Disse to menneskene på romstasjonen er dessuten ikke stabile nok til å kunne styre romstasjonen på en trygg måte, og Cutie bestemmer seg for å overta.
[rediger] Catch that Rabbit
Catch that Rabbit kom i 1944.
Gruveroboten DV-5 (Dave) klarer bare å arbeide feilfritt når mennesker er til stede. Når han får arbeide uforstyrret, har han det med å begynne å marsjere med sine seks underroboter.
[rediger] Liar!
Liar! kom i 1941.
Ved en produksjonsfeil, har roboten RB-34 (Herbie) fått telepatiske evner, og robotikerne ved U.S. Robots and Mechanical Men sliter med å finne ut hva som har skjedd og hva de skal gjøre med ham. Samtidig blir det forviklinger når Herbie begynner å slenge med leppa om hva alle tenker om hverandre.
[rediger] Little Lost Robot
Little Lost Robot kom i 1947.
For å gjøre arbeidet på en asteroide lettere, har militæret modifisert robotikkens første lov på et fåtall roboter. Disse robotene har fortsatt ikke muligheten til å gjøre skade på et menneske, men har muligheten til å tillate et menneske å bli skadd ved å ikke foreta seg noe. Når en slik modifisert robot stikker av og gjemmer seg blant 62 umodifiserte av samme modell, blir det en strevsom oppgave å skille ham ut fra mengden.
En scene i filmen I, Robot (2004) inneholder en referanse til denne historien.
[rediger] Escape!
Escape! ble første gang publisert i august 1945-utgaven av Astounding Science Fiction. Den fikk da navnet Paradoxical Escape fordi magasinet to år tidligere hadde trykket en annen historie som het Escape.
Rivalen til U.S. Robots forsøker å lage et romskip som kan klare hoppet inn i hyperspace. Når de fôrer sin kjempemaskin med de nødvendige data, bryter denne fullstendig sammen. U.S. Robots har et lignende prosjekt på gang, og må finne ut hvorfor, så ikke deres The Brain lider samme skjebne.
[rediger] Evidence
Evidence kom i 1946. Orson Welles kjøpte opprinnelig filmrettighetene til denne, til Asimovs store glede. Welles gjorde imidlertid ingenting mer med det, og Asimov tjente ikke mer enn Welles' 250 dollar på det. Nettopp dette at ulike parter hadde rettighetene til Asimovs historier var en viktig årsak til at det tok så lang tid å filme samlingen under ett.
Novellen omhandler en borgermestervalgkamp i New York. Den ene kandidaten anklages for å være en robot i menneskelig form. Som eneste robotprodusent i en verden hvor roboter ikke får ferdes fritt på Jorden blir det opp til U.S. Robots å avgjøre om personen er robot eller ikke.
[rediger] The Evitable Conflict
The Evitable Conflict kom i 1950.
I denne siste novellen tas det hele opp på et globalt plan. I 2052 er det noen få kraftige maskiner som brukes til å optimalisere verdens økonomi og produksjon. Når disse plutselig begynner å gi instruksjoner som later til å virke mot deres funksjon, må man raskt finne ut hvorfor. Har menneskeheten lagt for mye av sin skjebne i maskinenes hender?
[rediger] Referanser
- ^ Utdraget er hentet fra forordet til Asimovs The Caves of Steel.
