Husmenighet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Innhold |
[rediger] De første kristne
Husmenighet er et begrep som skriver seg fra tekster i Paulus' brev i Det nye testamente der det snakkes om «menigheten i ditt hus», blant annet.
De første kristne hadde, naturlig nok, ingen kirker og man regner med at de første kirkene ble bygd i det 4. århundre. Fram til da var de kristnes samlinger hovedsakelig i hjemmene.
Selv om kirkebygninger etter hvert ble den vanlige møteplassen for kristne, ser det ut til at det hele tiden også har eksistert husmenigheter. For eksempel skrifter fra 1500-tallet forteller om husmenigheter.
De som samles i en husmenighet, er gjerne en håndfull venner og familiemedlemmer. Det er vanlig at samlingen starter med et måltid. Ideen er hentet fra brevene til Paulus i Bibelen. Husmenigheter mener at måltid er bra for fellesskapet. Jesus innstiftet nattverden på slutten av et måltid, også dette er et forbilde.
Under måltidet snakker man om løst og fast. På slutten av måltidet er det gjerne nattverd. Etterpå er det bønn, eller samtaler om poenger fra Bibelen. Samlingen varer 1-4 timer.
Husmenighet er ikke det samme som husgrupper som er underlagt en større menighet. Husmenighet er selvstendig.
Det er ulike motiver for å ikke velge tradisjonell samling i kirkebygning. Enkelte mener at menigheter ikke skal ledes av en prest eller pastor, men kun av et fellesskap, såkalt "eldste". Andre har ikke teologiske motiver, men er ute etter et tettere fellesskap enn tradisjonelle menigheter som regel kan tilby.
[rediger] Kirkens historie i Norge
Lekmannen og kirkekritikeren Olaus Nielsen (1810–1888) hevdet at husmenighet er et nødvendig supplement til den offentlige gudstjenesten, fordi i husmenigheten samles de sant troende. Han mente at evangelieprekenen i kirkene burde lede til samlinger i hjemmene.
[rediger] Idag
Det er stor interesse for temaet husmenigheter i vår tid. På mange steder i verden er husmenigheter en vanlig samværsform av ulike grunner, hovedsakelig forfølgelse. I Kina er det for eksempel en stor husmenighetsbevegelse fordi myndighetene legger restriksjoner på kirkelivet. Også i muslimske land er det mange husmenigheter, for eksempel i Iran.
I USA har det i de senere år vokst fram en husmenighetsbevegelse.
[rediger] Eksterne henvisninger
[http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/1996-06/del4.html Fra kirkelig reformiver til kirkebrudd. Kirkerefseren Olaus Nielsen fra Fredrikshald.]
