Husittene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Husittene omfattet en før-protestantisk kristen bevegelse, som var tilhengere av Jan Hus. Denne dominerende religiøse bevegelsen var også en drivkraft for, og styrket, den tsjekkiske nasjonalfølelsen hos de involverte.

[rediger] Følgene av Hus' død

Reformbevegelsen i Bøhmen levde videre til tross for Hus' død. Straks etter han hadde forlatt Bøhmen, satte en magister ved universitetet i Praha frem forslaget om at også lekfolket skulle få både brød og vin ved nattverden. Noe som straks fikk stor tilslutning. Reformbevegelsen fikk på denne måten et symbol og kunne bruke det som slagord i striden mot den offisielle kirka. Kravet om altervin til lekfolket hadde dessuten mye større slagkraft hos folket enn det filosofien til Wycliffe hadde.

Både kong Wenzel og dronning Sofia viste åpenlyst sin indignasjon over henrettelsen av Hus. I et møte med adelsmenn fra Bøhmen og Mahren, dannet de en konføderasjon, som lovte å ikke adlyde konsilet, og paven skulle de bare lyde dersom han kun innrettet seg etter bibelen. I 1417 kunngjorde universitetet i Praha at Hus var en martyr, og at kommunion sub utroque specie (både med brød og vin) var det eneste rette. Bøhmen var nå i praksis løst fra den katolske kirken, et skille som skulle vare i 200 år.

[rediger] Taborinerne og kalixtinerne

Selv om folket, adelen og kongehuset var enige i splittelsen med den katolske kirken, skulle det bli uenigheter innenfor reformpartiet. Kravene som reformpartiet hadde satt opp var: Bibelen som eneste religiøse autoritet, altervin til lekfolk, gudstjeneste på tsjekkisk. De ble kalt kalixtinerne eller utraquistene, etter kravet om kalken til lekfolket. De var mindre revolusjonære da de ville holde fast på de tradisjonelle kirkelige institusjonene, og ønsket ikke å skape en ny kirkeorganisasjon.

Av den store delen av befolkningen, til og med noen adelsmenn, voks det frem en mer ytterliggående gruppe, disse ble kalt taboriter, etter byen Tabor. De var i høy grad nasjonalister og ville rydde alt som var tysk ut av Bøhmen. På det religiøse plan var de sterkt inspirert av Wycliffes idèer, og gikk til tider videre enn det Hus hadde gjort. De forkastet alt innen kirka som ikke var påbudt i Bibelen, som kultus av det hellige, faste, avlat og skriftemål. De var i mot et skille mellom prester og lekfolk, og de krevde at de geistlige skulle leve i fattigdom. Gjennomførelsen av den radikale kristne omveltningen til taboritene skulle skje på et revolusjonært vis. Som herrens menn skulle de med våpenmakt gjennomføre en nyskapning av samfunnet. Forbildene deres var heltene i det gamle testamentet som førte krig til Guds ære. Taboritene kom med disse nye innslagene til å bli selve kjernen i den tsjekkiske reformbevegelsen.

[rediger] Husittkrigene

Nyheten om at kong Wenzel var død førte til store opprør i Praha. En revolusjon feide over landet: kirker og kloster ble ødelagt, og de geistlige eiendelene ble tatt av den husittiske adelen. Sigismund ble tvunget til å gjenerobre sitt kongedømme med våpenmakt. Pave Martin V talte til alle kristne om at de måtte bevæpne seg mot husittene, og derfra fulgte en 11-årig krig (1420-1431). Husittene var fra starten av på defensiven, men etter 1427 kom de på offensiven. I tillegg til deres religiøse mål, kriget også husittene for de tsjekkiske nasjonale interesser. De moderate kalixtinerne og de radikale taborinerne slo seg sammen og knuste all motstand, de invaderte i tillegg nabolandene.

I 1430 sendte Jeanne d'Arc et brev til husittene der hun truet å lede et korstog mot husittene om de ikke gikk tilbake til den katolske tro, men engelskmennene tok Jeanne en måned senere og forhindret henne å gjennomføre trusselen.