Heparin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Heparin | |
| [[Bilde:|200px]] | |
| flere forskjellige | |
| ATC-nummer | B01AB01 |
| Klasse | C |
| Egenskaper | |
| Kjemisk formel | C26H42N2O37S5 |
| Klassifisering | Antikoagulant |
| Virkningsmekanisme | Potenserer antitrombin III-virkningen overfor trombin og faktor Xa. |
| Metabolisme | Lever |
| Halveringstid | ca. 90 minutter |
| Utskillelse | Gjennom urin |
Heparin er et mukopolysakkarid som virker som en antikoagulant, et stoff som motvirker koagulering av blod. Heparin produseres naturlig i menneskekroppen, men utvinnes også fra grisetarmer eller okselunge for bruk som et injiserbart antikoagulerende middel.
Heparin brukes i behandlingen av tromboemboliske sykdommer som dypvenøs trombose og hjertesykdommer som atrieflimmer og hjerteinfarkt. Heparin er et av de eldste legemidlene som fremdeles er i bruk. Fordi det fordøyes om det inntas oralt må heparin gies subkutant eller intravenøst. Intramuskulær injeksjon unngås på grunn av faren for å skape hematomer. På grunn av den korte halveringstiden på rundt en og en halv time, må heparin administreres ofte eller som en kontinuerlig infusjon.
