Harvey Spencer Lewis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harvey Spencer Lewis (* 25. november 1883 i Frenchtown, New Jersey, † 2. august 1939) var en rosenkreuzer, martinist, okkultist, mystiker og forfatter. Han grunnla rosenkorsordenen AMORC, og var ordenens første Imperator fra 1915 til 1939.
Lewis var også frimurer. I 1917 ble han innviet i lærlingegraden og medbroder-graden ved Normal Lodge No 523, Masonic Hall, 46 West 24th Street, New York. Han avslo imidlertid tilbudet om å innvies i mestergraden.
I 1921 ble han tildelt et charter av Theodor Reuss, den daværende stormester av Ordo Templi Orientis (O.T.O). Her ble han utnevnt til æresmedlem av 33º, 90º og 95º av Memphis-Mizraim riten, og til 7º av O.T.O. Dette var kun et hederscharter. Lewis ble aldri innviet i verken Memphis-Mizraim eller O.T.O.
Hans livsverk skulle nemlig bli grunnleggelsen av et mystisk broderskap som var uavhengig av både frimureriet, Teosofisk Samfunn, Kristen Vitenskap og andre organiserte ånds-strømninger i hans samtid. Mandag den 8. februar 1915 grunnla han The Ancient and Mystical Order of the Rose Cross (AMORC). Stiftelsesmøtet fant sted klokken 20:30 om kvelden, i 80 Fifth Avenue, New York, med 9 personer tilstede, deriblant han selv.
Innhold |
[rediger] Oppvekst i et Metodistisk miljø
Harvey Spencer Lewis hadde sine aner i Wales, fra utvandrere som bosatte seg i Virginia. Hans farfar, Samuel Lewis (* 7. november 1816 i Buckingham, Pennsylvania), var etterkommer av farmere som ryddet området for skog og omdannet det til dyrkbar mark. Han giftet seg med Eliza Hudnut, en kvinne av Fransk avstamning, og bosatte seg i Kingswood, New Jersey. Der fikk de sønnen Aaron Rittenhouse Lewis (* 3. februar 1857), som var far til Harvey Spencer Lewis.
Dette var en svært religiøs familie, der den Metodistiske Kirke var sentral. Aaron Lewis var en svært gudfryktig predikant i den Metodistiske Kirke i Kingswood. Det daglige livet vekslet mellom hardt fysisk arbeid på farmen og den åndelige næring de fant i den Metodistiske Kirke. I tillegg hadde han arvet en forkjærlighet for Fransk litteratur fra sin mor. Aaron Lewis ble viet med Catherine Hoffmann (* 14. januar 1851, Tyskland) som hadde studert til å bli lærerinne i sitt hjemland. Sammen fikk de sønnen Harvey Spencer Lewis.
Aaron Lewis forlot senere farmen og ble lærer i en handels-skole i en nærliggende by. Der tjente han også penger som kalligraf ved å tegne små illustrasjoner hjemme om kveldene. Hans kone Catherine ble lærer i byen. Deretter flyttet familien til New York. Der møtte Aaron Lewis kjemikeren Daniel T. Ames, spesialist på analyse av blekk og papir. Sammen oppfant de en analyse-teknikk for å avgjøre om dokumenter var ekte eller forfalskede. Aaron Lewis var en autoritet på området i mer enn 30 år.
Harvey Spencer Lewis skulle senere i sitt liv konkludere med at rosenkorsordenen var et mystisk broderskap som ble bragt til USA på 1600-tallet, og som hadde levd videre som et esoterisk selskap blant metodistene.
[rediger] En søkende sjel
Harvey Spencer Lewis studerte fysikk, elektrisitet, kjemi og fotografi. Han bygde sitt eget kamera. Han hadde talenter innenfor tegning, maling og musikk. Han spilte piano, og organiserte det andre skole-orkesteret i New Yorks historie. I juni 1899 spilte hans gruppe ved eksamens-seremonien.
Likevel var dette liksom ikke nok. Han søkte noe langt mer enn materiell kultur. Hver søndag besøkte han Metodistkirken. Han leste og diskuterte Bibelen. Han deltok entusiastisk i aktivitetene til Metropolitan Church i New York, deltok i kirkens sangkor til han var 16 år gammel, og lyttet oppmerksomt på prekenene til kirkens pastor, Dr. S. Parkes Cadman.
I fritiden satt han ofte i meditasjon i kirken. Han diskuterte spørsmål om mystikk med pastoren. Ofte satt han alene i kontemplasjon over alteret og reflekterte over de guddommelige mysteriene. I dette tempelet hadde han mystiske erfaringer. Han begynte å stille spørsmål om menneskets innerste natur og menneskets muligheter til å få kontakt med sin egen sjel.
[rediger] Møtet med spiritismen og kristne mystikere
I 1900 avsluttet Lewis sin skolegang og ble ansatt som kontorist og reklamemann ved Baker & Taylor Publishing. En artikkel den 20. oktober 1901 i New York Evening vakte hans oppmerksomhet. Den beskrev mediumet Leonora Piper fra Boston. Spiritismen og eksperimenter med mediumisme var på denne tiden populært i USA, og Selskapet for Psykisk Forskning var opptatt av å forske på paranormale evner og parapsykologi.
I 1902 ble Lewis medlem av en kommité som forsket på mediumisme og spiritisme, med det formål å skille bedragere fra seriøse mennesker med parapsykologiske evner. Det ble organisert ulike eksperimenter med medier for å øke forståelsen av slike fenomener. I 1904 ble han leder av denne sammenslutningen. Samme år grunnla Lewis en avdeling av Selskapet for Psykisk Forskning i New York. Under hans ledelse ble mer enn 50 bedragere avslørt. Instituttet samarbeidet med politiet i New York og med dagsavisen New York World. Der skrev Lewis en rekke artikler om parapsykologiske fenomener; en av de mest kjente ble publisert i januar 1907 [1]
Lewis ble stadig mer skeptisk overfor spiritistenes påstander om at «avdøde ånder» stod bak alle paranormale fenomener som ble manifestert gjennom mediene. Samtidig ble han stadig mer overbevist om at fenomenene hadde sin opprinnelse i åndelige evner hos mediene selv. I 1907 forkastet han hele spiritismen som uproduktiv, og avsluttet sitt arbeid i Selskapet for Psykisk Forskning. Hans interesse for paranormale evner var ikke svekket - men han søkte andre forklaringer og fordypet seg på egen hånd i verker om para-psykologiske emner.
De kristne mystiske bevegelsene Ny Tanke, Kristen Vitenskap og Unity Church var også aktive på denne tiden. Ella Wheeler Wilcox, fra Ny Tanke, publiserte i 1902 boken The Heart of the New Thought (Hjertet av den Nye Tanke), og ble en av Harvey Spencer Lewis' medhjelpere i grunnleggelsen av rosenkorsordenen AMORC.
[rediger] En åndelig oppvåkning
I mellomtiden fortsatte hans mystiske erfaringer under hans daglige meditasjoner. Lewis opplevde stadig hvordan han ble rykket bort fra den våkne hverdagsbevisstheten og inn i en ubeskrivelig bevissthetstilstand av dyp fred. Og da han vendte tilbake til den våkne hverdags-bevisstheten, følte han at han hadde fått svar på spørsmål om livets store mysterier, Gud og naturen.
Etterhvert betrodde Lewis sine mystiske erfaringer til en obskur skikkelse ved navn May Banks-Stacey. Vi vet svært lite om henne. Hun var en eldre kvinne som Lewis hadde møtt i 1907 under sitt arbeid ved Selskapet for Psykisk Forskning. Hun hadde tilhørt den Esoteriske Seksjon av Teosofisk Samfunn, en indre sirkel i miljøet rundt Helena Petrovna Blavatsky, og var høyst sannsynlig også elev av den indiske guruen Swami Vivekananda. I tillegg var hun medlem av en rekke frimurer-lignende sammenslutninger som f.eks. Eastern Star, som var blitt grunnlagt av Annie Besant. Hennes farfar, James Banks (1732-1793) var blant grunnleggerne av den første frimurer-losjen i New Jersey (St. John's Lodge No.1) i 1761.
May Banks-Stacey hevdet at Lewis under sine mystiske erfaringer hadde gjenoppdaget kunnskaper som han hadde erhvervet i tidligere inkarnasjoner. Hun hevdet også at Lewis under en eller flere tidligere inkarnasjoner hadde tilhørt en mystisk rosenkorsorden i det gamle Egypt.
I tillegg hevdet hun at rosenkorsordenen var et hemmelig broderskap som ble bragt til Pennsylvania av engelske utvandrere til USA i 1694.
Harvey Spencer Lewis leste alt han kom over av litteratur om rosenkorsordenen, men fant ingenting som tydet på at ordenen fantes andre steder enn i Tyskland på 1600-tallet. Han fant heller ingen historiske forbindelser med Egypt.
I februar 1908 arbeidet Lewis for tidsskriftet The Future (Fremtiden), en månedlig publikasjon som ble utgitt av den kristne mystiske bevegelsen Ny Tanke. Der skrev han to artikler om astrologi, [2] [3] og den første artikkelen i en serie med tittelen The new ontology.
Våren 1908 hadde Lewis en opplevelse som forandret resten av hans liv. Han besøkte den metodistiske Metropolitan Church i 7 Avenue, New York, det samme stedet som 7 år tidligere hadde vært hans åndelige hjem. Første torsdag etter påske, kl 17, gikk han til kirken og satte seg ned på en kirkebenk for å meditere i ensomhet.
Plutselig følte han nærværet av et usynlig vesen i kirken. Han opplevde deretter en skikkelse, en gammel mann med et langt skjegg som utstrålte en fornemmelse av dyp fred og harmoni. Skikkelsen fortalte han at kunnskapen han letet etter ikke kunne gjenfinnes i bøker, og at han burde reise til Frankrike og innvies i rosenkorsordenen.
Psykiatere kan tolke dette som en patologisk, hallusinatorisk erfaring som tilsvarer arketypen den gamle vismann slik den er beskrevet av Carl Gustav Jung.
For Lewis var dette imidlertid en virkelig åndelig skikkelse, og opplevelsen ble så rystende at den totalt endret kursen i hans videre livsløp.
[rediger] Innvielsen i Toulouse
Etter denne opplevelsen skrev Lewis et brev til en sjefsredaktør og innehaver av en bokhandel i Paris. Kansje fikk Lewis adressen av May Banks-Stacey. Det dreide det seg mest sannsynlig om Henri Durville bokhandel i 23 Rue Saint-Merri, Paris. Den hadde på denne tiden mer enn 8,000 bøker om okkulte emner og omtrent 7,000 portretter og håndskrevne manuskripter. Henri Durville var sjefsredaktør for tidsskriftet Journal du magnétisme og ledet Societé magnétique de France.
I svarbrevet ble Lewis bedt om å reise til Frankrike og snakke med en professor i språk i Boulevard Saint-Germain. Han ble også bedt om å sende et brev til bokhandleren, og oppgi datoen for hans ankomst og navnet på båten han kom med. Reisen ble finansiert av familien Rockefeller. Reisens ytre begrunnelse var at faren Aaron Lewis skulle hjelpe Rockefeller-familien med slektsforskning i Frankrike.
Den 24. juli 1909 forlot de New York med en båt tilhørende Hamburg America Line. De ankom Cherbourg søndag den 1. august 1909, og reiste videre til Paris med tog.
Den 7. august og 8. august 1909 hadde Lewis to møter med en 45 år gammel språkforsker. Under sitt første møte var språkforskeren skeptisk overfor Lewis' intensjoner. Neste dag ba han likevel Lewis om å reise videre til Toulouse i Sør-Frankrike.
Det vites ikke om møtet var arrangert av bokhandleren, eller hvilke personer han møtte i Paris. Lewis forteller i sin selvbiografi hvordan kontaktene i Paris i begynnelsen mistenkte han for å infiltrere Frimureriet. Bokhandleren tilhørte en gren av frimureriet, og hadde gamle manuskripter, segl, juveler og regaliser fra rosenkors-losjer som i 1909 var inaktive.
Tirsdag den 10. august 1909 forlot han Paris sammen med faren, og ankom Toulouse neste dag. I Salle des Illustres møtte han en fotograf som ga han et papir med en ny adresse. Fotografen var Clovis Lasalle (1864-1937), noe som fremgår av et personlig brev som Lewis senere skrev til Lasalle den 26. august 1909.
Lewis tok drosje til adressen som fotografen hadde gitt ham. Han forlot byens sentrum, krysset elven Garonne og fortsatte noen kilometer inntil han ankom en bygning med et gammelt tårn. Tårnet lignet et tårn han hadde sett på et fotografi hos språkforskeren i Paris den 7. august 1909. Det finnes mange slike tårn utenfor Toulouse, og Clovis Lasalle bidro med fotografier i en publikasjon om emnet. [4]
Lewis gikk opp en trapp og ble møtt av en eldre mann med langt, grått skjegg og et langt, bølgende, hvitt hår - liksom skikkelsen han hadde opplevd i Metropolitan Church i New York. Han ble deretter ført inn i et firkantig rom der veggene var dekt med bøker.
Denne mannen var arkivar i en obskur rosenkorsorden. Det dreide seg om en liten gruppe innviede rosenkreuzere fra Languedoc som holdt sine losje-møter strengt hemmelige. Arkvivaren tilhørte samme frimurer-losje som bokhandleren i Paris. Etter møtet erklærte den gamle mannen at Lewis var verdig til å møte Ordenens Stormester.
Samme dag, den 11. august 1909, kl 15, tok Lewis en ny drosje, til en ny adresse som arkivaren hadde gitt ham, og reiste enda lengre bort fra Toulouse. Drosjen fulgte en vei langs elven Garonne og passerte den gamle byen Tolosa. Til slutt kom han frem til en stein-bygning, omgitt av en høy mur. I dette «slottet», som Lewis kalte det, ble han møtt av en greve som Lewis kalte Reynaud de Bellcastle-Ligne. Dette er sannsynligvis et oppdiktet navn for å skjule hans identitet. Han var en 78 år gammel mann, og levde der sammen med sin datter som var blitt enke. På tross av deres noble bakgrunn, levde de spartansk.
Bygningen var ikke brukt som rituell losje siden 1850, men ble sporadisk besøkt av frimurere frem til 1890.
Greven mente Lewis var beredt til å innvies og å møte «Terskelens Skrekk». Han ledet Lewis ned til kjelleren i steinbygningen, frem til restene av den tidligere rosenkors-losjen. Der stoppet greven foran en jerndør og fortalte at Lewis nå måtte vandre gjennom tre etterfølgende kamre, «ensom med Gud og sin mester». Deretter lukket han jerndøren. Lewis gikk inn i det første rommet, et forkammer, etterfulgt av det andre kammeret, et mørkt sted som lignet et gravkammer og der han gjennomgikk «Terskelens prøvelse». Der følte han nærværet av skikkelsen han opplevde i Metropolitan Church. I det tredje kammeret ventet greven i et rom som manglet de ornamenter og regalier det en gang hadde hatt. Ritualet ble tilpasset situasjonen.
Etter ritualet førte greven Lewis inn i et lite rom hvor han skulle hvile. Der sov han i 3 timer og gjenopplevde ritualet i drømme. I drømmen var greven erstattet av skikkelsen han hadde erfart i Metropolitan Church.
Da han våknet ble han presentert for tre eldre menn, hvis slektninger hadde vært medlemmer av rosenkorsordenen. Deretter ble han ledet tilbake til losjen. Greven plasserte et rosenkors rundt halsen på Lewis og erklærte han som autorisert til å etablere rosenkorsordenen i USA.
Et medlem med etternavnet Lasalle, en slektning av fotografen Clovis Lasalle, ba Lewis lese en bok om ordenens prinsipper og grunnleggende retningslinjer. Lewis kopierte symboler og diagrammer for ritualene i de ulike gradene av ordenen. Fra en koffert midt i losjen hentet greven noen symbolske forkle, en alterduk og arkivdokumenter som beskrev innholdet i ordenens ulike grader.
Den 13. august 1909 skrev Lewis i et brev til sin kone Mollie at reisens misjon var fullbragt. Den 26. august 1909 mottok Lewis et brev fra Clovis Lasalle i Paris.
Deretter forlot Lewis og hans far Frankrike. De reiste til London og besøkte British Museum. Derifra gikk de ombord i White Star som tilhørte MS Adriatic Line onsdag den 1. september 1909 på vei tilbake til USA.
[rediger] Grunnleggelsen av AMORC
Mandag den 8. februar 1915 grunnla Lewis The Ancient and Mystical Order of the Rose Cross (AMORC). Stiftelsesmøtet fant sted klokken 20:30 om kvelden, i 80 Fifth Avenue, New York, med 9 personer tilstede:
- Harvey Spencer Lewis
- Martha Lewis
- May Banks-Stacey
- Thor Kiimalehto
- Mr. Colgen
- Mr. Loria
- Miss Burke
- Mr. Crossman
- Mrs. Col. Sears
Harvey Spencer Lewis ble utnevnt til imperator av rosenkorsordenen AMORC. Denne tittel på rosenkorsordenens leder er kjent siden 1710.[5]
Etter stiftelsesmøtet trykket Lewis og Thor Kiimalehto et dokument med tittelen American Pronunziamento Number One, der de tilkjennega den offisielle grunnleggelsen av AMORC. Den 19. mars 1915 sendte Harvey Spencer Lewis et eksemplar av dette dokumentet til New York Public Library.
|
|
Hans sønn Ralph Maxwell Lewis ble ordenens andre Imperator, og skrev en biografi om sin far med tittelen Cosmic Mission Fulfilled (Fullbyrdelsen av en Kosmisk misjon).
[rediger] Bibliografi
- Rosicrucian Principles for the Home and Business (Mars 1929, 7. utgave 1946)
- Rosicrucian Questions and Answers with Complete History of the Order, 2 bind
- The Mystical Life of Jesus (1929)
- The Secret Doctrines of Jesus (1937)
- A Thousand Years of Yesterdays
- Self Mastery and Fate with the Cycles of Life (1929)
- Rosicrucian Manual (1918, 2. utgave 1927, 7. utgave 1938, 23. utgave 1974)
- Mansions of the Soul: The Cosmic Conception
- The Symbolic Prophecy of the Great Pyramid
- Mental Poisoning
- Essays of a modern mystic
[rediger] Se også
[rediger] AMORC Imperatorer
- Harvey Spencer Lewis (1915-1939)
- Ralph Maxwell Lewis (1939-1987)
- Gary Lee Stewart (1987-1990)
- Christian Bernard (1990-)
[rediger] Referanser
- ^ Harvey Spencer Lewis: Greatest Psychic Wonder of 1906, New York Sunday World, januar 1907
- ^ :Professor Lewis: What has the future in store for you?, The Future, februar 1908, ss 46-49, New York, Future Publishing Company of F.T.McIntyre
- ^ Professor Lewis: Department of astrology and astral sciences, The Future, februar 1908, ss 52-54, New York, Future Publishing Company of F.T.McIntyre
- ^ Alex Coutet: Toulouse, ville artistique, plaisante et curieuse, Toulouse, Librarie Richard, 1926
- ^ Sincerus Renatus (Samuel Richter): Die Wahrhaffte und vollkommene Bereitung des Philosophische Steins der Brüderschafft aus dem Orden des Gulden und Rosen Kreutzes, Breslau 1710
