Bruker:Harald Hansen/AK-47

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Avtomat Kalasjnikova model 1947 g. (russisk: Автомат Калашникова образца 1947 года, Avtomat Kalasjnikova 1947, kjent under forkortelsen AK-47) er en rifle i 7,62 × 39 mm kaliber utviklet i 1947 av Mikhail Kalasjnikov og produsert av IZH. Den var mye brukt i Sovjetunionens militære styrker i fra 1950-tallet til 1980-tallet.

Designet og filosofien bak AK-47 var de sovjetiske styrkenes erfaringer fra andre verdenskrig. De fant her ut at de fleste kamper ble bekjempet på rundt 300 meters avstand, derfor var det ikke behov for de langt mer nøyaktige og treffsikre, semiautomatiske riflene (slik som Mosin Nagant ). Man hadde heller behov for en rifle som var konstruert til å være treffsikker rundt denne lengden, derfor er ikke AK-47 og flere av dens etterkommere kjent for å være særlig treffsikre over rundt 500 meter

AK-47 og etterkommere har blitt produsert i større antall enn noe annet automatgevær, og er fremdeles i produksjon. ^[1]

Innhold 1 Historie 1.1 Bakgrunnen for designet 1.2 Konseptet 1.3 Utviklingen av låskassen 2 Egenskaper 2.1 Virkemåte 2.2 Adskilling 2.3 Balistikk 3 Ulovlig handel 4 Spor i kulturen 5 Varianter 5.1 Produksjon på utsiden av Russland 5.2 Lisenser 6 Se også 7 Kilder 8 Litteratur 9 Eksterne lenker 9.1 Manualer

[rediger] Historie

[rediger] Bakgrunnen for designet

Under andre verdenskrig hadde Tyskland utviklet konseptet utomatgevær. Dette var grunnet i at de fleste trefninger i moderne krigføring skjedde på ganske nærme hold, og de fleste skjedde med rekkevidder under 100 meter. De geværkaliberene som da var i bruk var unødvendig kraftige til sitt bruk. Man søkte da å finne en kombinasjon av våpen og kaliber som ville gi fordelene til maskinpistolen (stor magasinkapaistet og helautomatisk ild) med en middels kraftig geværpatron som ville være effektiv ut til 300 meter. For å redusere produksjonskostnadene tok man en 8 mm Mauser-patron og kortet den ned til 33 mm og brukte en lettere kule.

Resultatet ble døpt Sturmgewehr 44 (StG44), men det var ikke første geværet av den typen som ble laget. Det var dog det første som ble satt i tjeneste i stort nok antall til at man kunne trekke noen erfaringer av bruken. På østfronten mot slutten av krigen var våpenet i utstrakt bruk, og dette påvirker sovjetisk doktrine etter krigen.

Mikhail Kalasjnikov begynte å fantasere om en våpenkonstruksjon mens han lå på sykehuset etter å ha blitt såret i slaget om Bryansk. Han hadde blitt informert om at et nytt våpen trengtes for 7,62×41 mm-patronen utviklet av Elisarov og Semin i 1943. Sudayevs PPSh43 maskinpistol vant konkurransen, og Kalasjnikov redesignet våpenet sitt etter å ha undersøkt en tysk StG44 i 1946. Kalasjnikov ble så satt til å lede et designteam, kanskje også på grunn av sin status som krigshelt og ikke bare på grunn av hans tekniske kvalifikasjoner. Slikt hadde skjedd flere ganger i andre sovjetiske industriforetak.

[rediger] Konseptet

Kalasjnikov selv benektet at geværet hans var en kopi av det tyske geværet, og teknisk viser det inspirasjoner fra mange hold. Punkter som understøtter Kalasjnikovs standpunkt er at teknisk sett så ligner AK-47 med på amerikanske M1 Garand enn på tyske våpen. Doble låseklakker, utløsbart glidespor og avtrekksmekanisme er svært lik den amerikanske patenten. ^[2] Bortsett fra disse elementen har Ak-47 lånt konseptet med lett kaliber, betjeningshendler, gassystemet og produksjonsmetoder fra StG44. ^[3] Sikringsmekanismen er svært lik John Brownings Remington Model 8. ^[4]

Det som var nytt med AK-47 var måten alle konseptene ble forent på, og hvorden det ble tilpasset masseproduksjon. Man tok det beste fra M1 Garand og det beste fra StG44 og produserte det med den beste prosessen som var tilgjengelig i Sovjetunionen på den tiden.

Ed Ezell uttalte: «The operating mechanism of the Kalashnikov family of weapons is basically very similar to that of the US M1 and M14 rifles and M1/M2 carbines. In fact, as is often the case in a successful weapon design, there is little new about the individual elements of Kalashnikov’s design; the inventor’s accomplishment was in the recombination of known elements into a compact, reliable and durable package.»

[rediger] Utviklingen av låskassen

I oppstarten av produksjonen var det mange problemer. De første produksjonsmodellene hadde låskasse av stanset stål. Det var problemer med å sveise inn styreskinnene og utkasterskinnene, noe som førte til mye vrak i produksjonen.^[5] I stedet for å avbryte produksjonen ble en tyngre, maskinert låskasse satt inn i stedet for den stansede.^[6] Dette var en mer kostbar prosess, men det gjorde at man kunne ta i bruk verktøymaskiner fra produksjonen av det tidligere Mosin-Nagant-geværet, som også hadde en maskinert låskasse. Delvis på grunn av dette var ikke Sovjetunionen i stand til å ta i bruk det nye geværet i stor skal før i 1956. I mellomtiden fortsatte produksjonen av mellomløsningen SKS.^[7]

Når produksjonsproblemene var løst kom en modifisert variant, kalt AKM (M for modernisert, eller oppgradert, på russisk: Автомат Калашникова Модернизированный) i 1959.^[8] Denne modellen hadde en stanset låskasse og en skåstilt rekyldemper på enden av løpet. I tillegg ble en ekstra sikring satt på hanen for å hindre at det kunne skje at våpenet fyrte uten at sluttstykket var fullstendig låst under rask eller automatisk ild.^[9] Dette kalles noen ganger «skuddtaktbegrenseren», da den også reduserer skuddtakten noe under automatisk ild. AKM var også lettere enn forgjengeren, med en vekt på omtrent 2/3 av denne. ^[10]

Både lisensproduksjon og uautoriserte kopier av Kalasjnikov-våpen produsert utenlands var som regel bygget på AKM, delvis på grunn av den enklere produksjonsprosessen. Dette er den varianten som oftest observeres, da den er produsert i overlegent størst antall. Alle geværer basert på Kalasjnikovs design kalles ofte AK-47 i Vesten, men dette er bare riktig da det refereres til geværer basert på Type 3 låskasse.^[11] I tidligere østblokkland kalles den ofte bare «Kalasjnikov». Fotografiet på høyre side illustrerer forskjellen mellom maskinert Type 2-låskasse og stanset Type 4-låskasse. Man kan også se bruken av nagler i stedet for sveising på den stansede låskassa, og en liten grop over magasinbrønnen. Denne er for å stabilisere konstruksjonen.

I 1978 begynte Sovjetunionen å bytte ut sine AK-47 og AKM med en nyere utgave, kalt AK-74. Dette nye geværet og patronen hadde så vidt begynt å bli eksportert ut av Sovjetunionen når den kollapset, noe som satte ned produksjonstakten for dette og andre håndvåpen.

Type låskasse	Beskrivelse
Type 1A/B	Original stanset låskasse for AK-47. -1B er modifisert for foldbar kolbe (med et stort hull på hver side). Dette navnemønsteret er brukt på alle typer.
Type 2A/B	Frest ut av smidd stål
Type 3A/B	Endelig versjon av den maskinerte (freste) låskassen, laget av stål. Den vanligste versjonen med maskinert låskasse.
Type 4A/B	Stanset AKM-låskasse. Den mest brukte konstruksjonen.

[rediger] Egenskaper

AK-47 er enkel, billig å produsere og lettvinn å pusse og vedlikeholde. Dens robusthet og pålitelighet er legendarisk.^[12][13][14] Det store gasstempelet, store toleranser mellom bevegelige deler og koniske patronform gjør at den tåler store mengder skitt og støv uten feilfunksjoner (klikk). Påliteligheten går på bekostning av presisjonen, da større toleranser gjør at mekanisk presisjon er lavere enn hos mer presise skytevåpen. Den er skapt i henhold til sovjetisk infanteridoktrine, som på den tiden la vekt på rettet ild i stort volum, ikke presisjonsskyting på langt hold.

Skursiktet bak er justerbart, i intervaller på hundre meter. Kornet framme er justerbart i høyde i felten. Sidejustering gjøres av børsemaker før geværet sendes ut. Innstillingen av siktet gjør at kula treffer noen få cm over eller under siktepunktet ut til rundt 250 meter. Dette gjør det lettvint å skyte på kort hold. Lengre sikteinnstillinger er beregnet for støtteild på lengre hold. Disse innstillingene tilsvarer de på tidligere Mosin-Nagant og SKS-geværer, noe som gjorde overgang til og trening på de nye våpnene lettere.

Løpet, kammeret, stempelet og gassylinderen er som regel forkrommet. Dette øker levetiden på disse kompnentene, da de blir mer motstandsdyktige mot korrosjon og slitasje. Militær ammunisjon på 1900-tallet inneholdt også korrosive kvikksølvsalter i tennsatsen, noe som krevde hyppig pussing for å forebygge skader. Forkromming av deler av skytevåpen har etter hvert blitt vanlig på mange moderne militære våpen også. ^[15]

[rediger] Virkemåte

For å avfyre våpenet så settes et ladd magasin i våpenet, flytter sikringsfløyen ned til nedre stilling, trekker ladearmen tilbake og slipper den og trekker så i avtrekkeren. I denne stillingen avfyrer våpenet et skudd per trekk i avtrekkeren. Hvis sikringsfløyen flyttes opp til midtre stilling, avfyrer våpenet en byge med skudd inntil avtrekkere slippes.

Når kula beveger seg nedover løpet, blir noe av kruttgassene ledet opp i gassylinderen, hvor de presser stempelet bakover. Stempelet beveger så sluttstykkebæreren bakover, og med denne følger sluttstykket. Sluttstykket kaster ut patronhylsen i kammeret, og går tilbake og klemmer sammen rekylfjæra. Fjæra skyver hele mekanismen framover igjen, og sluttstykket tar med seg en patron fra magasinet og skyver den inn i kammeret.^[16]

[rediger] Adskilling

For å skillde våpenet ad så fjernes først magasinet ved å trykke inn magasinhendelen. Ladearmen trekkes så tilbake til bakre stilling, og kammeret undersøkes for å forvisse seg om at det ikke inneholder en patron. Ladearmen slippes fram igjen, og en knapp bak på låskassedekselet skyves inn og dekselet løftes opp. Rekylfjæren skyves fram og løftes opp, og tas ut av sluttstykkebæreren og løftes ut av låskassa. Sluttstykkebæreren tas så helt tilbake og løftes ut. Sluttstykket tas ut ved å skyve det i bakre stilling på sluttstykkebæreren, hvor det roteres før det løftes framover og ut. Våpenet pusses så, med spesiell vekt på løpet, sluttstykkets framre endre og gasstempelet, før det oljes lett og settes sammen igjen.^[17]

[rediger] Balistikk

En standard AK-47 eller AKM fyrer en 7,62×39 mm patron med en utgangshastighet på 710 m/s. Munningsenergien er 1990 joule. Lengden på patronhylsen er 38,6 mm og vekten er 18,21 gram. Prosjektilvekten er vanligvis 8 gram. Maksimal praktisk rekkevidde ligger på rundt 300 meter.

[rediger] Ulovlig handel

Rundt i verden er AK-47 med varianter blant den mengden med våpen som smugles og selges til både nasjonale og private aktører, lovlige og kriminelle, på et lite regulert marked. Dette markedet skaffer billige våpen i store mengder til et antall konflikter. I noen land hvor de har hatt krig eller fremdeles er i krig så er prisen på AK-varianter veldig lav. I Somalia, Rwanda, Mozambique, Kongo og Etiopia, for eksempel, ligger prisene på mellom 30 og 125 amerikanske dollar.^[18]

[rediger] Spor i kulturen

Under den kalde krigen leverte Sovjetunionen, Kina og USA våpen og opplæring til et stort antall allierte og opprørsbevegelser for å fremme sien egne interesser. I perioder leverte Sovjetunionen og Kina AK-er til pro-kommunistiske grupper slik som Sandinistaene i Nicaragua og Viet-Cong i Vietnam. AK-47 kom til slutt til å være i bruk i 55 forskjelilge nasjonale militærvesen.^[19]

Utbredelsen vises av mer enn kun tall. AK-47 er med i både flagget og våpenskjoldet til Mozabique, og i flagget til Hizbiollah.

I amerikanske filmer bruker ofte terrorister og gjengmedlemmer AK-47, og moderne dataspill og musikkvideoer viser våpenet. Leketøysfabrikanter og leverandører til airsoft-hobbyen lager replikaer av AK-47, og alt i alt er det et av de lettest gjenkjennelige våpnene i dagens verden.

[rediger] Varianter

Kalasjnikov-varianter inkluderer:

• AK-47 1948–51, 7,62 × 39 mm — Den tidligste, nå sjeldne modellen med Type 1 stanset låskasse.
• AK-47 1952, 7,62 × 39 mm — Har frest låskasse og kolbe og forskjefte av tre. Løpet og kammeret er forkrommet for å motstå korrosjon. Vekt 4,2 kg.
• AKS-47 — Med en foldbar kolbe av samme type som på den tyske MP40, for bruk i BMP-1 stormpanservogn.
• RPK, 7,62 × 39 mm — Lett maskingevær med lengre løp og tofot.
• AKM, 7,62 × 39 mm — En forenklet, lettere versjon av AK-47. Type 4 låskasse av stanset og naglet stålplate. En skråstilt rekylbrems. Vekt 3,61 kg på grunn av lettere låskasse.
• AKMS, 7,62 × 39 mm — En versjon av AKM med foldbar kolbe for fallskjermstyrker. Kolben kan være enten side- eller underfolder.
• AKMSU, 7,62 × 39 mm — Forkortet utgave av AKM med foldbar kolbe for bruk av fallskjermstyrker. Kolben foldes under og løpet er 35 cm langt.
• AK-74 series, 5,45 × 39 mm — Se hovedartikkelen om denne.
• AK-101-serien
• AK-103-serien
• AK-107/108-serien

I 1978 begynte Sovjetunionen å bytte ut sine AK-47 og AKM med AK-74. Dette nye våpenet hadde så vidt begynt å bli eksportert da Sovjetunionen kollapset, noe som la en demper på produksjonstakten.

[rediger] Produksjon på utsiden av Russland

Kun militære varianter. Hvis navnet ikke er en lenke så er navnet eneste forskjellen, og alle funksjoner og egenskaper er like de sovjetiske modellene (i parentes). Oppsummering av Poyers The AK-47 and AK-74 Kalashnikov Rifles and Their Variations.

Land	Variant(er)
Albania	Ukjent.
Bulgaria	AKK (Type 3 AK-47), AKKS (Type 3 med sidefoldende kolbe)
	AKKMS (AKMS) AKKN-47 (feste for NPSU nattsikte)
	AK-47M1 (Type 3 med svart plaststokk)
	AK-47MA1/AR-M1 (samme som M1, men i 5,56 mm Nato)
	AKS-47M1 (AKMS i 5,56 mm NATO), AKS-47MA1 (tilsvarende AKS-47M1, men halvautomatisk)
	AKS-47S (AK-47M1, kort utgave, med østtysk foldbar kolbe og lasersikte)
	AKS-47UF (kort versjon av -M1, russiske foldbar kolbe), AR-SF (samme som -47UF, men i 5,56 mm Nato)
	AKS-93SM6 (tilsvarende -47M1, kan ikke påmonteres granatkaster)
	RKKS, AKT-47 (treningsvåpen i .22)
Østtyskland	MPi-K (AK-47), MPi-KS (AKS), MPi-KM (AKM), MPi-KMS72 (AKMS);
Egypt	AK-47, MISR 7.62 (AKM), Maadi
Ungarn	AKM-63, AMD-65, AMD-65M, NGM 5.56
Irak	Tabuk (M70B1 og M70AB2)
	Tabuk skarpskyttergevær (M70B1 with 60 cm løp, kikkertsikte, forskjellig kolbe)
Burma	MA1, MA4 (kinesiske varianter i Nato-kalibre)
Nord-Korea	Type 58A (Type 3 AK-47), Type 58B (foldbar kolbe av stanset metall), Type 68A (AKM-47) Type 68B (AKMS)
Kina	Type 56 gevær (ikke karabin), Type 81, Type 87)
Polen	Kbk AK/PMK (AK-47), Kbk AKS/PKMS (AKS), Kbk Ak PNG60, Kbk AKM/PMKM (AKM), KbK AKMS/PMKMS), WZ-88 "Szkop" (AK-74 med sidefoldbar kolbe)
Romania	AI (AK-47), AIS (AKS), AIM, AIMS (AKM, AKMS), AIR
Jugoslavia	M70, M70A, M70AB2 M64 (AK-47 med lengre løp), M64A (granatkaster) M64B (M70 med foldbar kolbe)

Andre varianter har vært i produksjon gjennom tidene, men listen over viser de største produsentene og variantene. En oppdatert AKM produseres fremdeles i Russland.

Andre geværer har også vært utviklet med utgangspunkt i AK-47. Eksempler inkluderer finske Valmet 62/76, israelske Galil, indiske INSAS og den jugoslaviske Zastava M76 og M77/82.

[rediger] Lisenser

Russland har gjentatte ganger hevdet at de fleste av disse produsentene produserer våpnene uten ordentlig lisens fra IZH.^[20][21] Izhevsk-fabrikken søkte om og fikk innvilget en patent i 1999, noe som i teorien blokkerer andre fra å produsere våpnene.^[22][23]

[rediger] Se også

• Sivile varianter av AK-47
• Sammenligning mellom AK-47 og M16
• M16
• M1 Garand
• Sturmgewehr 44
• SR-47
• AN-94

[rediger] Kilder

[rediger] Litteratur

• Ezell, Edward Clinton:  The AK-47 Story: Evolution of the Kalashnikov Weapons (1986) ISBN ISBN 0-8117-0916-7 (Prior to his death, Ezell was the curator of military history at the Smithsonian Museum.)
• Poyer, Joe:  The AK-47 and AK-74 Kalashnikov Rifles and Their Variations (Paperback) (2004) ISBN ISBN 1-882391-33-0
• Ezell, Edward Clinton:  Kalashnikov: The Arms and the Man (2001) ISBN ISBN 0-88935-267-4
• Guinness World Records 2005 ({{{utgivelsesår}}}) ISBN ISBN 1-892051-22-2
• {{{tittel}}} ({{{utgivelsesår}}})

[rediger] Eksterne lenker

• Produsentens hjemmeside (engelsk, russisk)
• AK Site — Kalashnikov Home Page (engelsk)
• AK-47 Assault Rifle (engelsk)
• ControlArms AK price in Africa (engelsk)
• Automat Kalaschnikow dokumentarfilm (engelsk)
• Home of the AK-47 (engelsk)
• AK-47 Assault rifle (SovietArmy.com) (engelsk)
• AKM Assault Rifle (SovietArmy.com) (engelsk)
• Animasjon
• AK-47 Review - Review of the AK-47 Assault Rifle (engelsk)
• The AK-47's historical and cultural impact. (engelsk)

[rediger] Manualer

• Nazarian's Gun's Recognition Guide (MANUAL) AK 47 Manual (.pdf) (engelsk)
• US Army Operator's Manual for the AK-47 Assault Rifle (engelsk)

Categori:Geværer