Hagia Sophia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hagia Sophia (Gresk: Άγια Σοφία, tyrkisk: Ayasofya) er det største og mest imponerende bysantinske monumentet i Istanbul. Likevel er det ikke typisk fordi dimensjonene er ubysantinske og vestlige. Dette ble et engangseksperiment som aldri ble gjentatt. Kirken ble tegnet av arkitektene Anthemios av Tralles og Isodor av Miletus og arbeidet begynte i 532. Kirken gir et mektig inntrykk og den store kuppelen gir inntrykk av å sveve pga. vinduene som er satt i krans rundt kuppelen. Mariamosaikken i apsiden skal være en av de første som ble laget etter ikonoklasmen, og vi kan ennå se de svake konturene etter korset som var i apsiden under ikonoklasmen. To av mosaikkene har temaer som blir gjentatt senere, det store Deesis bildet fra andre halvdel av det 13. århundre og mosaikken over døren med donorprotrettet av Leo VI fra sent i det 9. århundre.
Da tyrkerene inntok Konstantinopel i 1453, ble Hagia Sophia delvis ødelagt og ominnredet som moské. Blant annet ble de kristne mosaikkene tildekt. Monumentet er idag et museum.
[rediger] Litteratur
- Mainstone, R. J. Hagia Sophia, Architecture, Structure and Liturgy of Justinians's great Church, New York 1988
- Mango, C. The Mosaics of St. Sophia at Istanbul, Washington D.C. 1962
- Teteriatnikov, Natalia B. Mosiacs of Hagia Sophia, Istanbul Washington D.C. 1998 ISBN 0-88402-264-1
