Guano
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guano (fra Quechua 'wanu') er navnet på oppsamlet avføring fra sjøfugler og flaggermus. Det kan brukes som gjødsel fordi det inneholder store mengder nitrogen. Jord som mangler organisk materiale kan gjøres mer produktiv ved å tilsette guano. Guano består av ammoniakk, urinsyre, fosforsyre, oksalsyre, karbonsyre samt enkelte salter og urenheter. Den høye konsentrasjonen av nitrater har gjort guano til en militærstrategisk handelsvare. En krig utkjempet mellom Peru og en allianse mellom Bolivia og Chile var i hovedsak et resultat av Bolivias forsøk på å skattlegge chilenere som sanket guano.
Guano har blitt sanket på enkelte øyer i Stillehavet, f.eks. Chincha-øyene og Nauru og i andre hav, f.eks. Juan de Nova i Indiahavet. Disse øyene har huset store kolonier med sjøfugler og over flere hundre år har guanoen blitt opptil flere meter høy.
Guano har i flere hundre år blitt samlet langs kysten av Peru, der øyer og utilgjengelige kystlinjer har vært beskyttet fra mennesker og rovdyr og administrert av private og statlige selskap. Guanoskarven har vært den viktigste produsenten av guano. Guano som den lager pleier å innholde mer nitrogen enn guano fra andre sjøfugler. Andre arter som er viktige guano-produsenter langs kysten av Peru er den peruvianske pelikanen (Pelecanus thaguis) og havsuler (Sula variegata).
