Grotten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grotten er den norske stats æresbolig for kunstnere.
Grotten ligger vakkert til i utkanten av Slottsparken i Oslo sentrum med adresse Wergelandsveien 2. Bygningen er et tømmerlaftet, panelt trehus fra 1840, reist av Henrik Wergeland. Wergeland kjøpte tomten som var en del av den åpne bymarka, men kjøpet var nok i strid med gjeldende reguleringsplan.
Området het Grønnebergløkka og skrenten som eiendomen nå har nevn etter het Skredderkneika. Her var det blitt tatt ut stein til Slottsplassen og det skapte den dype kløften. I stedet for å fylle igjen, bygde Wergeland en portal og en terrasse over, slik at det virkelig ble en grotte. Wergeland fikk i arbeidet hjelp av vennen, slottsarkitekt Hans Linstow. Huset er sammen med vaktbygningen ved slottet de første eksemplene på «Den nye træstil» som etterhvert fikk navnet sveitserstil.
Wergeland brukte grotten under huset som utstillingssted for alle mulig rarieteter han samlet. I dag står det en byste av Wergeland i grotten, og er åpen for publikum 17. mai.
Siden 1922 har Grotten vært statens æresbolig for fortjente kunstnere, og fire av vårt århundres mest kjente norske kunstnere har hatt det som sin bolig. Det var snakk om å gjøre det om til både barnehage og Wergelandsmuseum i årene etter 1978, men ble beholdt som æresbolig for kunstnere og rehabilitert.
[rediger] Historie
- 1840 Henrik Wergeland bygget Grotten.
- 1845 På grunn av økonomiske problemer måtte Wergeland selge Grotten. Grotten forble i privat eie de neste 77 årene.
- 1922 Staten kjøpte Grotten.
- 1924 Komponisten Christian Sinding flyttet inn som første kunstner.
- 1941 Sinding døde
- 1946 Dikteren Arnulf Øverland flyttet inn.
- 1968 Øverland døde, men enken hans Margrete fortsatte å bo der i ti år.
- 1978 Huset ble stående tomt, og etter hvert rehabilitert,
- 1981 Komponisten Arne Nordheim flyttet inn sammen med konen, interiørarkitekt Rannveig Getz, og bor der til dags dato.
