Grigorij Rasputin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grigorij Jefimovitsj Rasputin, russ: Григо́рий Ефи́мович Распу́тин, (født 10. januar 1869 i landsbyen Pokrovskoje i Sibir, død 29. desember 1916) var en russisk mystiker som hadde en viss innflytelse over Romanov-dynastiet under dets siste fase. Rasputin spilte en viktig rolle i tsar Nikolai IIs familie, og hadde innflytelse både over tsaren selv og over tsarinaen Aleksandra og deres eneste sønn, tsarevitsj Aleksij, som led av hemofili.

[rediger] Oppvekst

Grigorij Jefimovitsj Rasputin ble født i en bondelandsby langt borte fra de glitrende salongene til tsarfamilien i St. Petersburg. Som barn hadde Rasputin stadige visjoner om guddommelige og magisk helende krefter - han kunne kurere en hest ved å berøre den. Men helbredelsene ga ham ikke navnet Rasputin (som betyr "den utsvevende"). Det fikk han pga. sin uanstendige seksuelle oppførsel.

Da han var 30 var Rasputin gift og hadde fire barn. Imidlertid var hans hang til drikking og hestetyveri på kant med et konvensjonelt familieliv. Da han som reaksjon på beskyldninger om å være hestetyv, flyktet fra landsbyen og søkte tilflukt i et kloster, gikk han gjennom den religiøse omvendelsen som skulle prege resten av hans liv.

Forandret av sine åndelige opplevelser, forlot Rasputin landsbyen sin for å bli en "strannink" - en pilegrim eller vandrer - og reiste viden om i Russland og i utlandet. I løpet av disse reisene vasket han ikke klærne eller skiftet dem på månedsvis, og bruk av jernlenker økte strabasene ytterligere. Disse vanskelige religiøse pilegrimsferdene inkluderte en reise til fjellet Athos i Hellas, og de hjalp ham med å få innflytelsesrike beskyttere som "Hermogen, biskopen av Saratov".

I løpet av vandringene kom han under påvirkning av Khlysty - en fredløs kjettersk sekt tilbøyelig til pisking og seksuelle orgier. Deres spesielle kombinasjon av gudfryktighet og seksuell promiskuitet appellerte spesielt til "den utsvevende", og skulle danne grunnlag for Rasputins senere religiøse praksis. Forestillingen om at han ved å begå kjødelig synd med vilje og ved å angre enda mer brennende, kunne komme nærmere Gud, forlot ham aldri.

[rediger] Tsarevitsjens helbreder

På sine reiser imponerte Rasputin både aristokrater og geistlige. Etter hvert som hans berømmelse vokste, gjorde også intensiteten i hans visjoner det. Ved én anledning viste jomfru Maria seg for ham og ba ham reise til St. Petersburg for å hjelpe tsarfamilien. Rasputins første forflytning mot nasjonens hovedstad var i 1902, da han besøkte byen Kazan nær elven Volga. Han begynte raskt å få en stadig større gruppe med disipler og en bekjentskapskrets blant overklassene. Uten å la seg skremme av hans gale, hypnotiske øyne, hans lange, skitne skjegg og tvilsomme personlige hygiene, så det "dannede samfunn" på Rasputin som en "starets"; en hellig mann.

Innen 1903 hadde ryktet om en mektig mystiker fra Sibir med ville, strålende øyne og et manisk blikk nådd St. Petersburg. Det virket som om Rasputin hadde planlagt sin entré i sosieteten til rett tid: I St. Petersburg var det svært populært med mystisisme og i byen var det høy seksuell toleranse - til og med avisene var fulle av annonser for medisiner mot kjønnssykdommer. Aristokratiet var ville etter alt som var okkult, og seanser og Ouija-brett var dagligdags.

I 1905 møtte Rasputin en teolog som var leder for et religiøst akademi og skriftefar for tsarina Aleksandra Fjodorovna. Han ble presentert på slottet under beskyttelse av høytstående geistlige og to svarthårede søstre - kjent som "kråkene" - som hadde stor innflytelse når det gjaldt å forsyne slottet med mystikere. Tidligere hadde den russiske tsarfamilien hatt som tradisjon å motta hellige menn for å øve innflytelse på mange måter - spesielt det å sikre fødselen av en mannlig arving til den russiske tronen.

Tsar Nikolai II noterte det første møtet i sin dagbok den 14. november 1905. "Vi har blitt kjent med en mann av Gud, Grigory, fra provinsen Tobolsk." Rasputin var som alltid en suksess med damene og gjorde en sterkt inntrykk på tsarina Aleksandra Fjodorovna. Hun ble fullstendig overbevist om hans krefter da han på mirakuløst vis greid å lette lidelsene og blødningene til den svake, blødersyke arvingen til den russiske tronen, Alexei Nikolajevitsj. Etter at han hadde bevist sine hellige krefter for Aleksandra, ble Rasputin raskt hennes fortrolige og personlige rådgiver, og han besøkte henne ukentlig i palasset.

[rediger] Mordet på Rasputin

Etter hvert som Rasputins berømmelse bredte seg, tiltrakk han seg flere og flere entusiaster fra hele det sosiale spekteret. Disse "idiotene" som han kalte dem, meldte seg frivillig til "å drive ut synden" med en mann hvis tiltrekningskraft de ikke kunne motstå. Krumspring i badstuen

Det var i St. Petersburgs badstuer at praktiseringen av Rasputins religiøse doktrine uforstyrret fant sted. Han ble sett mens han gikk inn på disse stedene fulle av magi og overtro, med både aristokrater og prostituerte. Innenfor utførte han ritualer hvor han forsøkte å drive ut vellystens demoner ved bokstavelig talt å slå dem ut av kvinnene. Etterpå hadde han sex med dem. En sosietetskvinne, Olga Lokhtina, var så grepet at hun trodde Rasputin var Kristus og at hun var den hellige jomfruen. Hun forlot til og med sin rike mann og sine barn. Ved én anledning ble det observert at Rasputin slo henne voldsomt mens hun hadde et fast grep om penisen hans og ropte "Jeg er din søye og du er Kristus."

Da munkens stjerne steg i St. Petersburg, gjorde også antallet fiender det. Utenfor slottets grenser så mange at han levde et drikkfeldig og utsvevende liv, og han ble ofte sett i selskap med prostituerte. Når topp-politikerne ble informert om disse ryktene, satte de det hemmelige politiet på ham.

Det kom rapporter til tsar Nikolai som fortalte om Rasputins usmakelige handlinger; utflukter til badstuer, slåing og voldelig sex med sosietetskvinner og prostituerte. Det gikk også rykter om at han hadde beholdt jomfruers hår, og tsarfamiliens guvernante påsto til og med at Rasputin hadde misbrukt tsarens barn. Men innen dette skjedde kalte imidlertid den helgenaktige synderen tsaren for mamma og pappa.

To tidligere tilhengere av Rasputin, Illiodor, en fanatisk høyrevridd munk, og Hermogen, biskopen av Saratov, var overbevist om at Rasputin var djevelen i menneskeskikkelse. I 1911 lurte de ham inn i en kjeller hvor de anklaget ham for å bruke djevelens krefter til å utrette mirakler og slo ham med et krusifiks. Illiodor tok angivelig tak i penisen hans og sa "Dette er det som leder deg". Rasputin fortalte tsarinaen om hendelsen og sa de hadde prøvd å drepe ham. De to geistlige ble landsforvist.

Den 27. juni 1914 returnerte Rasputin til sin landsby i Sibir. Den neste dagen mottok han et telegram, og idet han gikk ut for sende et svar angrep Chionya Gusyeva, en misdannet eksprostituert uten nese, ham vilt med en kniv. Hun var sendt av Illiodor for å drepe Rasputin.

Mens Rasputin frisknet til igjen etter knivstikkingen beordret av Illiodar, mobiliserte tsar Nikolai sine tropper for å slåss i 1. verdenskrig. Denne krigen var en katastrofe for hans land og mer enn fire millioner russere mistet livet. Tilbake i St. Petersburg og med tsaren fraværende fikk Rasputin mer og mer politisk makt og var involvert i å ansette og sparke ministere. Med så mye innflytelse på tsarens politiske bestemmelser, ble den sibirske mystikeren i økende grad klandret for Russlands problemer - så mye at St. Petersburg ble kjent som "Chertograd", eller "Djevelbyen".

I desember 1916 skrev Rasputin et brev til tsaren der han spådde at han ville bli drept. Om de potensielle gjerningsmennene skrev han: "Hvis det er dine slektninger som har stått bak min død, så vil ingen i din familie, det vil si ingen av dine barn eller slektninger være i live i mer enn to år. De vil bli drept av det russiske folk...Jeg vil bli drept. Jeg er ikke lenger blant de levende. Be, be, vær sterk, tenk på din velsignede familie."

23 dager senere ble Rasputin drept av to av tsar Nikolai IIs slektninger. 19 måneder etter Rasputins død ble den russiske tsaren og hans familie henrettet av de revolusjonære bolsjevikene.

Før sin nedslående profeti hadde Rasputin blitt kjent med prins Felix Jusupov, den biseksuelle ektemannen til tsarens niese Irina. Jusupov ønsket Rasputin død, det gjorde også begge tsarens søskenbarn, storhertug Dmitrij Pavlovitsj og politikeren Vladimir Purisjkevitsj. Sammen planla de tre mennene å drepe Rasputin og gjenreise Russlands tsardynasti.

På kvelden den 16. desember 1916 var Rasputin invitert av Jusupov til Moika-palasset under påskudd om at Irina - ryktet sa at hun var den vakreste kvinnen i St. Petersburg - ville møte ham. Mens de ventet på at hun skulle dukke opp, ga mennene Rasputin vin og kaker blandet med cyanid. Men til konspiratørenes forferdelse var Rasputin tilsynelatende immun mot giften. I desperasjon trakk Jusupov frem sin pistol og skjøt Rasputin. På mirakuløst vis sjanglet Rasputin ut på gårdsplassen hvor Purisjkevitsj og Pavlovitsj skulle til å forlate palasset. Purisjkevitsj skjøt Rasputin igjen, og de banket og bandt hans kropp før de kastet ham i elven Neva. Da liket ble funnet to dager senere, avslørte en obduksjon vann i Rasputins lunger, noe som antydet at han fremdeles levde da han ble kastet i elven.

Rasputins blodige ende markerte begynnelsen på slutten for tsar Nikolai og tsarina Aleksandra. Bare ti uker etter hans død styrtet den russiske revolusjonen i 1917 det siste Romanov-dynastiet. Mindre enn to år senere ble Nikolai og hele hans familie henrettet i Sibir av en eksekusjonspelotong.

Nesten et århundre senere gjenstår fremdeles spørsmålet - var Rasputin en mirakelmann eller bare en listig manipulator? En misforstått bonde eller djevelen selv? Uansett, Rasputins mørke arv lever videre.