Golden Dawn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Golden Dawn, eller fullt navn The Hermetic Order of the Golden Dawn, var en hemmelig, magisk orden som eksisterte i England, Skottland og Frankrike mellom 1887 og 1901. Denne ordenen har hatt en enorm innflytelse på moderne okkultisme generelt og magi spesielt. Dette skyldes ikke minst at et av medlemmene i en av grenene etter splittelsen i 1901 – Israel Regardie – i 1937 brøt sitt okkulte taushetsløfte, og publiserte alt sitt materiale fra Golden Dawn i et bokverk på 4 bind. For nålevende magikere kan Regardies handling knapt overvurderes.
Innhold |
[rediger] Forutsetninger
Golden Dawn hadde vært umulig uten det britiske frimureri. I en av frimureriets høyere ordener (Societas Rosicruciana in Anglia – SRIA) møttes nemlig de to medisinerne Robert William Woodman og William Wynn Westcott med den mystiske Samuel Liddell MacGregor Mathers. En mann av ubestemmelig klasse og med et ubestemmelig yrke, men bestemt mer enn alminnelig skolert innenfor det okkulte og i magiens verden. Mathers har antagelig tilbrakt mer tid i British Museums lesesaler enn noen annen og la således grunnlaget for Golden Dawns viten innen alkymi, tarot, kabbala og seremoniell magi.
Ordenen hadde likeledes vært umulig uten Alphonse Louis Constant, eller Eliphas Levi som han er bedre kjent som. Selv om franskmannen døde samme år som Aleister Crowley ble født, i 1875, skapte Levi en okkult interesse i store deler av Europa som var såpass levedyktig at studentene begynte å samle seg i ordener. Selv lenge etter at Levi var død.
The Hermetic Order of the Golden Dawn ble etablert i et London-miljø som allerede besto av H. P. Blavatskys teosofiske samfunn og Anna Kingsfords «Hermetic Society» (en avskalling fra Blavatskys bevegelse). Og ettersom det i de dager var nødvendig at et hemmelig, okkult selskap var i besittelse av noe som bevitnet at ordenen virkelig var bærer av arven; sørget man i Golden Dawn for en slik forbindelse.
[rediger] En orden etableres
Noen vil antagelig fortsatt hevde at følgende historie er sann, men de fleste tar den i dag med en klype salt: Det hadde seg i alle fall slik at rettsmedisiner William Wynn Westcott en dag kom over en bunke manuskripter skrevet i kode. Av det lille Westcott greide å tyde, skjønte han at manuskriptene hadde noe å gjøre med en av hans hovedinteresser: Det okkulte. Men selv om Westcott ikke forsto så meget, var han en venn av Samuel Liddell MacGregor Mathers. En mann som gjennom sin militære interesse var godt kjent med koder av diverse slag. Manuskriptene ble følgelig forelagt ham. Mathers avslørte hvilken kode som var brukt til å fordreie teksten, og fant etter hvert at manuskriptene besto av kabbalistiske innvielsesritualer. Ut av disse kom ritualene for Golden Dawns fem første grader til. Dekodet og utmeislet av Mathers.
Arven skulle komme fra den tyske orden «Die Goldene Dämmerung» og dens tempel #1: Licht, Liebe und Leben i Frankfurt am Main. For Westcotts manuskripter avkodet også en adresse til en adeptus i Tyskland – Sapiens Dominabitur Astris – S.D.A. – mer folkelig kjent som Anna Sprengel. Fraulein Sprengel ble tilskrevet av Westcott. Gjennom hyppig korrespondanse over kanalen, overbeviste hun ham om at hennes orden var i besittelse av den dypere kunnskap om livets mysterier og også evnen til å utnytte denne. Han på sin side overbeviste den tyske adeptus om at de tre engelskmenn var verdt å innvie i kunnskapen.
Følgelig kom Anna Sprengel fra Frankfurt på besøk til London høsten 1887, utdelte charter – et bevis på ordenens lovlighet og dens kunnskapsbesittelse – og innviet herrene Woodman, Westcott og Mathers i graden adeptus minor, 5=6. Senere hevet Sprengel graden til 7=4 (første tall betegner gradsnivået, det siste relaterer til en sefira på Livets Tre). På dette grunnlag formet de tre herrer – Woodman, Westcott og Mathers – det som ble hetende the Hermetic Order of the Golden Dawn og et tempel ved navn Isis-Urania #3 høsten 1887.
[rediger] En orden i arbeid
Frem mot vårjevndøgn 1888 arbeidet de tre grunnleggerne med ordenens studieplan. For ikke bare gjaldt det å ha en fortid som fortapte seg i den okkulte historie, man måtte også ha noe håndfast å tilby medlemmene.
I de lavere grader tilbød ordenen kunnskap om det hebraiske alfabet (det var omtrent umulig å få noe utbytte av datidens kabbalistiske pedagogikk uten en viss kunnskap om det hebraiske alfabet), innledende kabbala, astrologi, tattviske energistrømmer (meditasjonsmetoder), tarot og alkymi. I tredje og fjerde grad var kunnskapsoverføringen konsentrert om talismanmagi og avansert symbolkunnskap i tillegg til kabbala, laboratoriealkymi og rituell magi.
Ved vårjevndøgn 1888 innviet Woodman, Westcott og Mathers de 8 første medlemmene. Etter det ekspanderte ordenen forholdsvis raskt, og alt høsten 1888 ble det etablert to nye templer. I Weston-Super-Mare og i Bradford. En hemmelig orden kan imidlertid aldri bli noen massebevegelse, og Golden Dawn hadde ikke mange hundre medlemmene på det meste. Det var i begynnelsen en orden der medlemmene holdt på med sitt, uten at noe av det de gjorde tilfløt offentligheten i særlig grad. Hverken om hvem som var medlemmer eller hva ordenen egentlig holdt på med. (Som stort sett var tempelarbeid, kunnskapsoverføringer og generell sosial omgang).
Selv om vi vet mye om hva slags kunnskap the Hermetic Order of the Golden Dawn hadde og viderebrakte, vet vi lite om ordenens indre liv og sosiale omgangsformer. I alle fall fra den tiden medlemmene oppførte seg, og ikke satte i gang med intriger. Men jo flere medlemmer en slik orden får - der det i selve strukturen finnes mange mørke kroker man kan gjemme seg bort og arbeide i, dess mer øker sjansene for internt bråk. Og med det: Almuens oppmerksomhet.
Og bråket kom. Mye kanskje fordi Samuel Liddell MacGregor Mathers tok med seg sin kone og flyttet til Paris i 1891. Etter eget utsagn fordi ordenens skjulte ledere – de Anna Sprengel hadde satt dem i forbindelse med fire år tidligere – påla ham det. Han måtte flytte til Paris for å bli i stand til å motta de nye innvielsesritualene og lærdommene som skulle bli ordenen til del. Innvielsesritualer opp til en grad 10=1. Og var det noe mange innflytelsesrike medlemmer i England ønsket, var det muligheter for ytterligere avansement og ny kunnskap.
Men med Mathers forsvant hovedautoriteten bak Golden Dawns ledelse. Intriger og maktkamper fikk lov til å utvikle seg, og alt sammen kom surklende opp til overflaten.
Hovedfrustrasjonen rettet seg mot Mathers og dennes måte å fjernlede ordenen fra Paris på. All uroen brakte frem Mathers mest autoritære sider. Og i stedet for dialog valgte Mathers å sitte i Paris og utstede manifester. Til slutt ble han så desperat at han i et brev til medlemmene i England, langt på vei beskyldte Westcott for å ha lurt dem alle med hensyn til ektheten av de manuskripter hele ordenens innvielsessystem og kunnskapsbase hvilte på.
[rediger] Dyret og forbannelsen
Dette vakte naturlig nok reaksjoner, og englenderne ønsket øyeblikkelig å nedsette et granskende utvalg. Dette førte lite med seg, de gransket og gransket, og Mathers valgte av ulike årsaker å holde en lav profil. Han fikk tid på seg – og penger – til å etablere ordenens siste tempel (noen måneder etter det skotske i 1893): Det syvende (egentlig det femte, ettersom de to første må sies å være udokumenterte), kalt Ahathoor, og altså beliggende i Paris.
I 1896 begynte ordenen å ekskludere medlemmer. For å temme uroen i London, befalte Mathers at Westcott ekskluderte en soror ved navn Annie Horniman. Dette til tross for at denne soror hadde underholdt ham og Moina på deres magiske tokt til Paris – og også i årene forut. Mathers gjorde med andre ord noe så tilsynelatende selvutslettende som å stenge av sin egen pengestrøm.
Eksklusjonen medførte imidlertid ikke store endringer. Uroen fortsatte. Og i 1897 fikk Westcotts arbeidsgiver – som jo var Londons myndigheter; siden Westcott var byens rettsmedisiner – et anonymt brev der det ble gitt til kjenne hele Westcotts befatning med det okkulte selskap the Hermetic Order of the Golden Dawn. Westcott ble som følge av sin arbeidsgivers nye kunnskap, stilt overfor et ultimatum: Gud eller mammon. Westcott valgte jobben. Og trakk seg følgelig offisielt fra alt ordensarbeid. Aleister Crowley bemerket senere at rettsmedisineren hadde fått beskjed om at hans oppgave faktisk var å sitte på likene, ikke å vekke dem til live igjen.
For det var nå Aleister Crowley entret den golden dawnske scene. Innviet til frater Perdurabo i 1898. I neofyttens grad, 0=0. Frater Perdurabo steg raskt gjennom gradene og var alt to år senere klar for innvielse i adeptus minor grad, 5=6. Dette nektet imidlertid den offisielle leder av London-tempelet Isis-Urania #3 å imøtekomme. Westcott hadde for lengst overlevert dét vervet til skuespilleren Florence Farr (forfatteren G. B. Shaws elskerinne). Også poeten William Butler Yeats var en del av tempelets daværende ledelse, og hadde innflytelse på avgjørelsen om å nekte Aleister Crowley videre avansement. Farr, Yeats og de andre som eventuelt bedømte ham, fant ikke frater Perdurabo menneskelig egnet til å inneha en så høy grad som 5=6.
En slik dom over seg selv kunne selvsagt ikke frater Perdurabo akseptere. Han meldte derfor overgang til Mathers' Ahathoor-tempel i Paris, og ba Mathers innvie ham. Dette hadde Mathers ikke noe i mot. Tvert om. Han gjorde den nyinnviede adeptus minor til sin medsammensvorne i sitt første forsøk på å ta livet av Golden Dawn.
Etter den høytidelige innvielse fikk nemlig Aleister Crowley et oppdrag. Han skulle ved sin fysiske tilstedeværelse overta Golden Dawns lokaler i London. Tempel, møterom, regalier – det hele. Og selv om Aleister Crowley med årene utviklet seg til en formidabel magisk skikkelse, var dette oppdraget for meget. Det var dømt til fiasko. Følgene var i stedet at Florence Farr og William Butler Yeats ekskluderte både Mathers og Crowley fra the Hermetic Order of the Golden Dawn.
Før Mathers kunne overtales til å akseptere noe slikt; fratre lederskap, skifte navn på sin del av ordenen og gi avkall på Golden Dawn, gjorde han i 1901 et siste forsøk på å gi ordenen dødsstøtet.
På en eller annen måte lot han seg sjarmere og lure trill rundt av to amerikanske svindlere. De oppsøkte ham i Paris, og foregav å være et ektepar innviet i Die Goldene Dämmerungs USA-losje. De vant Mathers fortrolighet i en slik grad at de kom i besittelse av en god del hemmelig materiale og også tempelutstyr, med Golden Dawns navn og segl. Dette tok de med seg til London, hvor de satte opp et slags tempel. Her leste den kvinnelige halvpart opp tekster fra Golden Dawns ritualer, mens den mannlige utførte såkalt sexmagi på byens nysgjerrige, velstående og okkult opptatte unge damer. En rekke voldtektsanmeldelser gjorde slutt på det hele.
Under rettssaken ble alt Golden Dawn-materiale amerikanerne hadde lurt fra Mathers, lagt frem. Til journalistenes store fryd. Her var materiale til mange saftige historier. Alle tiders ingredienser: Sex, vold og skjulte hemmeligheter. Skandalene bruste omkring Mathers og the Hermetic Order of the Golden Dawn. Ordenen fragmenterte. Mathers hadde til slutt greid å ta livet av den.
[rediger] Arven etter Golden Dawn
Men som Rocambole: Golden Dawn har nektet å dø. Den opprinnelige ordenen splittet seg i en rekke mindre. Ekteparet Mathers kalte sin del for Alpha&Omega, noen dannet Stella Matutina, andre Order of the Independent and Rectified Rite, etc.
Alpha&Omega forsvant i 1928 da Moina Mathers døde (ektemannen døde ti år tidligere), mens de øvrige opprettholdt en viss form for virksomhet opp mot 2. verdenskrig. Israel Regardie ble innviet i Stella Matutina i 1934. Han brakte med seg en betydelig okkult kunnskap inn i ordenen, både fra egne studier og etter flere år som Aleister Crowleys sekretær. Han kom inn i et selskap som han oppfattet var i sterkt forfall. Så etter å ha passert gjennom den ytre orden, til graden filosofus, 4=7, sa Regardie takk for seg i 1936. Ett år senere gav han ut alle sine Golden Dawn-papirer i bokform. En hel magisk skole.
Den okkulte interesse i USA og Europa tok seg opp ut over 1960- og -70-tallet. Etterspørselen etter bøker skrevet av Eliphas Levi, Samuel Liddell MacGregor Mathers, Aleister Crowley, Dion Fortune, Israel Regardie økte. Antikvariatene var eksempelvis helt støvsugde for Regardies the Golden Dawn.
Og Israel Regardie ble fra nå av mer og mer tildelt rollen som Golden Dawn-mysterienes vokter. Han var den som ifølge de nye studentene brakte arven videre. I ny og moderne språkdrakt. Så da Regardie døde i 1985, tok Golden Dawn-interessen virkelig av i praktisk handling. Det finnes nå en rekke utgaver av ordenen. Felles for de fleste av dem er at det har laget sin egen historieskrivning, der de «beviser» at de er sanne etterkommere av the Hermetic Order of the Golden Dawn; samt at de rakker ned på alle andres utgaver som falsknere og tyver. Og kan på den måten sies å være fortsettelsen av dårlige vaner fra den opprinnelige orden.
[rediger] Kilder
- Ellic Howe: The Magicians of the Golden Dawn, Routledge & Kegan Paul, 1972
- R. A. Gilbert: The Golden Dawn Twilight of the Magicians, Aquarian Press 1983.
- Israel Regardie: The Complete Golden Dawn System of Magic, Falcon press 1984
