Web Analytics
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Eliphas Levi - Wikipedia

Eliphas Levi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eliphas Levi er pseudonymet til Alphonse Louis Constant (født i Paris 8. februar 1810 – død samme sted 31. mai 1875), fransk okkultist og forfatter som alene reiste en okkult bølge gjennom Europa fra 1860. Mest kjent for boken Dogme et Rituel de la Haute Magie. Pseudonymet Eliphas Levi er en hebraisk utgave av Alphonse Louis. Omtales derfor også av og til som Eliphas Levi Zahed som skal være hele navnet på hebraisk.

Innhold

[rediger] En fattig kirkens gutt

 Eliphas Levi
Forstørr
Eliphas Levi

Alphonse Louis Constant var sønn av en fattig, parisisk skomaker. Men ettersom han viste seg å være en intelligent gutt, kom han ganske fort inn under den katolske kirkes vinger. Han ble tatt inn som elev ved en skole for fattiggutter, som da han var 15 avgjorde at Alphonse Louis skulle bli prest, og lot ham begynte på presteseminar. Her kom han under innflytelse av seminarets rektor, abbed Frére Colonna. Denne lærte unge Constant at menneskeheten har falt fra Guds nåde gjennom grunnleggende synd, og at dens tilbakekomst er betinget av en prosess som river mennesket ut av det materielle og til gradvis spiritualisering. Videre at historien er delt i fire store æraer av gradvis spirituell utvikling. Hvorav den første begynte med Adam, den neste med Abraham, den tredje med Jesus og den fjerde vil begynne med Den Hellige Ånd. En annen svært vesentlig ting abbed Frére videreformidlet til Constant var, at dyrisk magnetisme er en vital energi i det menneskelige legeme, og denne energien ble kontrollert av djevelen. Alt dette fascinerte skomakersønnen, og vekket hans nysgjerrighet i den grad at Constant begynte å studere det okkulte i all hemmelighet. Abbé Frère ble senere avsatt for sine synspunkter.

Hvorvidt prestestudenten noen gang ble prest er usikkert. Etter all sannsynlighet fullførte han presteseminaret. Men det er høyst uklart hvorvidt han ble ordinert til prest eller ikke. Og om han ble det (i så fall rundt 1836), er det i alle fall sikkert at tjenesten ikke varte lenge. De som sier han ble prest lar ham bli kastet ut av kirken på grunn av sine venstreradikale synspunkter og fordi han ikke greide etterleve sine løfter om sølibat. I biografien på OTOs hjemmeside lar han seg ikke ordinere – årsakene er de samme; venstrevridde synspunkter og manglende ønske om sølibat – og moren begår selvmord på grunn av dette.

[rediger] En magiker utvikler seg

Etter sitt farvel med kirken forsatte Constant sine okkulte studier. Det er trolig at han i tiden fra rundt 1836 og til 1853 livnærte seg som journalist for venstreradikale publikasjoner, og at han også skrev politiske skrifter. Han skal blant annet ha gitt ut en pamflett han kalte Frihetens bibel. Og de fleste biografer er enige om at han sonet tre kortere fengselsstraffer på grunn av sitt venstreradikale engasjement.

I 1846 giftet Constant seg med en betraktelig yngre pike. En jente i bestefall halvparten så gammel som ham. Noemie Cadot (biografer oppgir flere navnevarianter) fødte en datter, som døde som liten, og stakk fra mannen i 1853. Da var hun antagelig lei av å vente på en person som når han ikke tjente til livets opphold, trålet Paris' biblioteker etter stadig nye, okkulte manuskripter. Denne personen fremsto nå mer og mer som magikeren Eliphas Levi. Som begynte å skrive okkulte bøker og ta i mot okkulte studenter. I 1854 kom det en forstudie på en bok som fikk sin endelige form to år senere. I 1856 gav Eliphas Levi ut Dogme et Rituel de la Heute Magie. Boken er en drøfting av magiens symboler og ritualer. Noe er filosofisk utlagt, mens andre deler er ment å være mer instruktive; særlig det som skrives om tarot og kabbala.

[rediger] Budskapet spres

Eliphas Levi tok minst en tur til England. I 1854 skal han ha tatt inn på et hotell i London, med det formål å treffe likesinnede. I så måte var besøket bare en betinget suksess. Det var nemlig ikke mange englendere som fant nåde for Levis øyne. Men han begynte å omgås to. En navnløs lege som ble omtalt som Ashburne og sir Edward Bulwer-Lytton (18031873), den sistnevnte en adelig forfatter, frimurer og rosenkreutzer. Hvor lenge Levi ble i England vites ikke sikkert. Og hva han egentlig gjorde der er også usikkert.

I 1854 skal han etter det historien forteller ha påkalt Apollonius av Tyana, en gresk filosof og matematiker som levde i det 1. århundre. Og han skal – angivelig i 1861 – også ha deltatt i en organisert studiegruppe, som leste og praktiserte scrying (bruk av krystallkuler blant annet), magi, astrologi og mesmerisme. Hvorvidt noe av dette har funnet sted kan man ikke si noe sikkert om. Heller ikke om han oppholdt seg i England hele tiden, eller reiste frem og tilbake over kanalen. Levis englandstur førte imidlertid til noe. Sir Edward Bulwer-Lytton brukte Levi som modell i flere av sine romaner. Magikeren i boken The Haunted and the Haunters sies å være et portrett av Levi. Det er dessuten spor etter Levi i Bulwer-Lyttons bøker: A Strange Story, Zanoni og The Coming Race. Disse bøkene påvirket i sin tur mennesker som Samuel Liddell MacGregor Mathers, Alexander Edward Waite, William Butler Yeats, Aleister Crowley og Dion Fortune. Levi er en stor del av grunnen for det som skjedde i det okkulte miljø i Europa de neste tiårene etter at han døde. Aleister Crowley – født samme år som Levi døde – hevdet i fullt alvor at han var Levis reinkarnasjon. Og selv uten Crowley er det dekning for å si at Eliphas Levi selv i dag øver påvirkning på studenter av det okkulte.

De siste årene av sitt liv tilbrakte Alphonse Louis Constant som magikeren Eliphas Levi, i sin fødeby. Han hadde inntekter fra sine bøker, og han skal etter sigende ha tatt seg rundelig betalt av dem som kom for å lære av ham. Eliphas Levi ble 65 år gammel.

[rediger] Bibliografi

  • Dogme et Rituel de la Heute Magie (1856)
  • Histoire de la magie (1860),
  • La Clé des Grandes Mystéres (1861) (oversatt til engelsk av Aleister Crowley The Key of the Mysteries).
  • La Mystéres de la qabalah (manuskript 1861, publisert 1920),
  • Legendes et symboles (1862),
  • La Science des esprits (1865),
  • Paradoxes of the Highest Science (manuskript 1872, publisert 1883),
  • Livre des splendeurs (1894),
  • Clés majeurs et clavicules de Salomon (1895),
  • Le Livre des sages (1912)
  • The Magical Ritual of the Sanctum Regnum (1970).
THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu