Generalfeltmarskalk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den tyske, preussiske, sachsiske og østerriksk-ungarske hæren. Den ble kun tildelt aktive offiserer i krig. I motsetning til andre offiserer, var generalfeltmarskalker politisk utnevnt. Graden hadde flere privilegier, bl.a. permanent eskorte. I 1870 ble prins Friedrich Karl og kronprins Friedrich Wilhelm de første preussiske prinsene som ble utnevnt til generalfeltmarskalker. I 1854 hadde graden Oberstgeneral blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var en grad med de samme privilegiene, men formelt lavere rangert.

Den tilsvarende graden i marinen var storadmiral. Disse gradene er ikke blitt anvendt siden andre verdenskrig, og de høyeste gradene i den tyske hæren og marinen idag er general og admiral.

Graden som generalfeltmarskalk eksisterte i kurfyrstendømmet og kongeriket Sachsen uavhengig av Preussen inntil sistnevnte ble en del av det republikanske Tyskland i 1918.

Under følger en liste over alle generalfeltmarskalker, sortert etter deres land og utnevnelse.

Innhold 1 Generalfeltmarskalker 1.1 Kurfyrstendømmet og Kongeriket Sachsen 1.2 Kurfyrstendømmet og Kongeriket Bayern 1.3 Kurfyrstelige Brandenburg og Preussen 1.4 Hellige Romerske Rike av den Tyske Nasjon (tysk-romerske rike) 1.5 Tyskland (1870-1918) 1.6 Tyskland (1936-1945) 1.7 Østerrike 1.8 Østerrike-Ungarn (1. verdenskrig)

[rediger] Generalfeltmarskalker

[rediger] Kurfyrstendømmet og Kongeriket Sachsen

1. 21. juni 1631 Johann Georg Graf von Arnim
2. 24. november 1632 Franz Albrecht Herzog von Sachsen-Lauenburg
3. 19. oktober 1638 Rudolf Graf von Morzin (auch Morozin)
4. 1. januar 1666 Ernst Albrecht Freiherr von Eberstein
5. 28. august 1681 Joachim Rüdiger Freiherr von der Goltz
6. 8. september 1688 Heino Heinrich Graf von Flemming
7. 9. april 1691 Hans Adam von Schöning
8. 10. mai 1693 Jeremias von Chauvet
9. 30. september 1697 Heinrich VI. Fürst Reuß-Plauen
10. 27. august 1699 Adam Heinrich Graf von Steinau
11. 3. desember 1706 Georg Benedikt Freiherr von Ogilvy
12. 22. februar 1712 Jakob Heinrich Graf von Flemming
13. 17. april 1730 Christoph august Graf von Wackerbarth
14. 26. november 1735 Johann Adolf II. Herzog von Sachsen-Weißenfels
15. 11. januar 1749 Friedrich august Graf Rutowski
16. 27. juli 1763 Johann Georg Chevalier de Saxe (v. Sachsen)
17. 6. januar 1775 Friedrich Prinz von Anhalt-Dessau
18. 11. juli 1871 Albert Kronprins (senere konge) av Sachsen
19. 15. juni 1888 Georg Kronprins (senere konge) av Sachsen

[rediger] Kurfyrstendømmet og Kongeriket Bayern

• 1740 - Friedrich Graf von Seckendorf (1673-1763)

[rediger] Kurfyrstelige Brandenburg og Preussen

• 20. juni 1657 - Otto Christoph von Sparr (1599-1668), den første av de brandenburgske og Preussenpreussiske feltmarskalkene
• 1670 - Georg Reichsfreiherr von Derfflinger (1606-1695), slo tilbake svenskene ved Fehrbellin
• 24. januar 1670 - Johann Georg II. fyrsten av Anhalt-Dessau (1627-1693), Statthalter der Kurmark Brandenburg, Vater Leopolds I., des "alten Dessauers"
• 1688 - Hans Adam von Schöning , (1641-1696), brandenburgsk og saksisk (1691) feltmarskalk, "tyrkerbeleireren"
• 1. mai 1691 - Heino Heinrich Graf von Flemming (1632-1706), etter 1681 kursaksisk generalfeltmarskalk, senere, i brandeburgsk tjeneste, guvernør av Berlin
• Alexander Freiherr von Spaen, (1619-1692), brandenburgsk feltmarskalk
• Prins Friedrich II. von Hessen-Homburg "med sølvbenet" (1633-1708), kjempet med von Derfflinger ved Fehrbellin og inspirerte Heinrich von Kleists skuespill "Der Prinz von Homburg"
• 1698 - Johann Albrecht Reichsgraf von Barfus (1634-1704)
• 23. mars 1706 - Alexander Hermann Reichsgraf og greve av Wartensleben (1650-1734), etter 1702 i prøyssisk tjeneste som guvernør av Berlin
• 1712 - Leopold I. von Anhalt-Dessau "den gamle Dessauianer" (1676-1747), hærfører og militærreformist, ble i 1712 prøyssisk generalfeltmarskalk og i 1745 første Riksfeltmarskalk
• 1713 - Carl Philipp Reichsgraf von Wylich und Lottum (1650-1719)
• 1713 - Alexander Burggraf og greve zu Dohna-Schlobitten (1661-1728, kurprinsens overhoffmester, siden for Kong Friedrich Wilhelm I.
• 1733 - Albrecht Konrad Graf Finck von Finckenstein (1660-1735), prøyssisk generalfeltmarskalk og prinsens privatlærer
• 1737 - Friedrich Wilhelm von Grumbkow (1678-1739, rådgiver og fortrolig med kong Friedrich Wilhelm I., medlem av det berømte tobakksforbundet
• Dubislaw Gneomar von Natzmer (1654-1739)
• 1739 - Erhard Ernst von Röder (1665-1743)
• 1740 - Hans Heinrich Graf von Katte (1681-1741), far til løytnant Hans Hermann von Katte, som i 1730 ble henrettet for sin deltakelse i kronprins Friedrichs fluktforsøk.
• 1740 - Kurd Christoph Graf von Schwerin (1684-1757), hærfører i den silesiske krig
• 1741 - Samuel Reichsgraf von Schmettau (1684-1751), 1741 østerriksk generalfeltmarskalk, senere i prøyssisk tjeneste; kurator i det Prøyssiske Vitenskapelige Akademi
• 1742 - Caspar Otto von Glasenapp (1664-1747), guvernør av Berlin, sørget konsekvent for lov og orden i byen
• 24. mai 1747 - Henning Alexander von Kleist (1676-1749), Arméfører i den silesiske krig under Friedrich II; guverør av Colberg
• 19. mars 1745 - Wilhelm Dietrich von Buddenbrock (1672-1757), ledet kavaleriet ved Hohenfriedberg
• 1747 - Christoph Wilhelm von Kalckstein (1682-1759), Militærpedagog og prinselig privatlærer
• 18. september 1747 - James Keith (1696-1758), en skotte i prøyssisk tjeneste
• 1751 - Friedrich Leopold Graf von Geßler (16881762), berømt for et kavalriangrep ved Hohenfriedberg
• 1751 - Hans von Lehwaldt (1685-1768)
• 1757 - Prinz Moritz von Anhalt-Dessau (1712-1760), fjerden sønn av den "gamle dessauianer"
• 1758 - Ferdinand Herzog von Braunschweig-Wolfenbüttel (1721-1792), en av de største feltherrene i den friedrichske epoke; kongens bror
• 1787 - Herzog von Braunschweig Karl Wilhelm Ferdinand Herzog von Braunschweig (1735-1806, gefallen), 1806 gjeninsatt som øverstkommanderende for de prøyssiske arméer, falt i slaget ved Jena og Auerstädt
• 1793 - Wichard von Moellendorff (1724-1816), øverstkommanderende for de prøyssiske tropper i krigen mot Frankrikes republikanske styre
• Alexander von Knobelsdorff (1723-1799)
• 1805 - Wilhelm Magnus von Brünnecke (1727-1817)
• 21. juli 1807 Wilhelm René de l'Homme de Courbière (1733-1811)
• 1807 Friedrich Adolf Graf von Kalckreuth "Verkalckreuth" (1737-1818)
• 19. oktober 1813 - Gebhard Leberecht Fürst Blücher von Wahlstatt "Fremste marskalk" (1742-1819), øverstkommanderende for de prøyssiske arméer i Slaget ved Waterloo
• 1821 - Friedrich Graf Kleist von Nollendorf, (1763-1823)
• 1821 - Johann David Ludwig Graf Yorck von Wartenburg (1759-1830)
• 1825 - august Graf Neidhardt von Gneisenau (1760-1831), prøyssisk militærreformist, stabssjef under Blücher
• 1839 - Hans Ernst Karl Graf von Zieten (1770-1848), Hussargeneral, kommandør for den sisilianske kavalribrigaden under Blücher
• 8. juli 1847 - Hermann von Boyen (1771-1848), prøyssisk krigsminister
• 1847 - Karl Friedrich von dem Knesebeck (1768-1848), prøyssisk general og statsmann
• Karl Freiherr von Müffling gen. Weiß (1775-1851), prøyssisk generalfeltmarskalk, militærskribent og geodesist, var under Frihetskrigen Blüchers kontaktoffiser ved Wellingtons stab, oppfant i 1813 navnet "folkemord"
• 14. mars 1854 - Friedrich Karl Graf zu Dohna-Schlobitten (1784-1859), prøyssisk general, kjempet ved Waterloo, Scharnhorsts svigersønn
• 5. august 1856 Friedrich Graf von Wrangel "Papa Wrangel" (1784-1877), populær prøyssisk hærfører, guvernør av Berlin, slo i 1848 ned den prøyssiske revolusjonen uten blodflyt, var første prøyssiske feltmarskalk som fikk egen stab av kong Friedrich Wilhelm IV.

[rediger] Hellige Romerske Rike av den Tyske Nasjon (tysk-romerske rike)

• Gottfried Graf von Pappenheim (1594-1632)
• 1632 - Johann Reichsgraf von Aldringer (1588-1634)
• 1634 - Prins Octavio Piccolomini, hertug av Amalfi (1599-1656)
• Raimundo greve av Montecuccoli (1609-1680)
• 1688 - Prins Eugene av Savoyen (1663-1736)
• Greve Alexander Karolyi (1668-1743)
• 1737 - Ludwig Andreas Khevenhüller Graf von Aschelberg-Frankenburg (1683-1744)
• 1737 - Friedrich Graf von Seckendorf (1673-1763)
• 1741 - Otto Ferdinand Graf von Abensperg und Traun (1677-1748)
• 1753 - Maximilian Ulysses Reichsgraf von Browne (1705-1757)
• 1754 - Leopold Graf von Daun (1705-1766)
• 1758 - Prince Pal Antal Esterhazy (d.1762)
• 1765 - Franz Moritz Graf von Lacy (1725-1801)
• 1768 - Prins Miklos Jozsef Esterhazy (1714-1790
• february 1778 - Ernst Freiherr von Loudon (1717-1790)
• Prins Alexander Suvarov (1729-1800)
• 1795 - Dagobert Graf von Wurmser (1724-1797)
• Erkehertug Karl av Østerrike (1771-1847)

[rediger] Tyskland (1870-1918)

1. 28. oktober 1870 - Prinz Friedrich Karl von Preußen (1828-1885), nevø av keiser Wilhelm I, hærfører i den tyske foreningskrigen, inspektør for det prøyssiske kavalriet, og russisk generalfeltmarskalk
2. 28. oktober 1870 - Friedrich Wilhelm von Preußen (1831-1888), hærfører i den tysk-franske krigen, tysk keiser og konge av Prøyssen i 1888
3. 8. april 1871 - Eberhard Herwarth von Bittenfeld (1796-1884)
4. 8. april 1871 - Karl Friedrich von Steinmetz (1796-1877)
5. 16. juni 1871 - Helmuth Graf von Moltke (1800-1891), "den store stillhet", sjef for hærens overkommando
6. 11. juli 1871 - Albert Friedrich august Anton von Sachsen (1828-1902), kronprins, senere konge av Sachsen i 1873, kongelig prøyssisk og keiserlig russisk generalfeltmarskalk, første ikke-prøyssiske generalfeltmarskalk i det tyske imperiet
7. 1. januar 1873 - Albrecht Graf von Roon (1803-1879), prøyssisk krigs- og marineminister, senere statsminister i Prøyssen
8. 1873 - Edwin Freiherr von Manteuffel (1809-1885), leder for militærkabinettet, keiserlig stattholder i Alsace-Lorraine
9. 15. mars 1888 - Leonhard Graf von Blumenthal (1810-1900), sjef for den prøyssiske generalstab og arméfører
10. 15. mars 1888 - Kronprinz Georg (König Georg) von Sachsen (1832-1904)
11. 19. juni 1888 - Prinz Albrecht von Preußen (1837-1906)
12. 19. juni 1888 - Erzherzog Albrecht von Österreich (1817-1895)
13. 27. februar 1895 - Kaiser Franz Joseph von Österreich (1830-1916)
14. 6. mai 1900 - Alfred Graf von Waldersee (1832-1904), sjef for hærens generalstab
15. 1. januar 1905 - Gottlieb Graf von Haeseler (1836-1919), "Guds kjære", en av de mest populære hærførerne i sin tid
16. 1. januar 1905 - Wilhelm von Hahnke (1833-1912)
17. 1. januar 1905 - Walter Freiherr von Loë (1828-1908), Generaladjutant for keiser Wilhelm II og troppskommandant, den eneste katolske generalfeltmarskalken i imperiets tid
18. 9. september 1906 - Prinz Arthur, hertug av Connaught og Strathearn (1850-1942), tredje sønn av dronning Victoria, britisk feltmarskalk fra 1902, generalinspektør for britiske tropper
19. 20. april 1909 - König Carol I. von Rumänien (1839-1914)
20. 1. januar 1911 - Max von Bock und Pollach
21. 1. januar 1911 - Alfred Graf von Schlieffen (1833-1913), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak Schlieffen-planen
22. 1. januar 1911 - Colmar Freiherr von der Goltz (1843-1916), "Goltz-Pascha", militærrådgiver og arméfører i det osmanske imperiet, generalguvernør i Belgia
23. 16. mai 1911 - Kong George V. av Storbritannia og Irland (1865-1936)
24. 11. september 1912 - Kong Friedrich August III. av Sachsen (1865-1932)
25. 8. august 1913 - Kong Konstantin I. von Griechenland (1868-1923)
26. 2. november 1914 - Paul von Hindenburg (1847-1934), sjef for hærens generalstab, senere president i Weimar-republikken
27. 27. januar 1915 - Karl von Bülow (1846-1921)
28. 22. juni 1915 - Erkehertug Friedrich av Østerrike
29. 22. juni 1915 - August von Mackensen (1849-1945), populær tysk hærfører
30. 26. juni 1915 - Prins Ludvig (Kong Ludvig III.) av Bayern (1845-1921)
31. 23. juli 1916 - Wilhelm II., Konge av Württemberg (1848-1921)
32. 1. august 1916 - Kronprins Rupprecht av Bayern (1869-1955), kongelig bayersk og prøyssisk generalfeltmarskalk, den lengst-levende tyske feltmarskalk etter første verdenskrig
33. 1. august 1916 - Prinz Leopold von Bayern (1846-1930), øverstkommanderende i øst under første verdenskrig
34. 1. august 1916 - Albrecht, Herzog von Württemberg (1865-1939), arméfører i første verdenskrig
35. 18. januar 1916 - Tsar Ferdinand I. av Bulgarien
36. 1. februar 1916 - Mehmed V. (1844-1918), Sultan av Det Osmanske Riket
37. 1916 - Franz, greve Conrad av Hötzendorf (1852-1925), østerrikst-ungarsk feltmarskalk (1916), sjef for den østerrikske generalstaben
38. 12. februar 1917 - Keiser Karl I. av Østerrike (1887-1922)
39. 18. desember 1917 - Hermann av Eichhorn (1848-1918, Attentat)
40. 31. desember 1917 - Remus av Woyrsch (1847-1920)

[rediger] Tyskland (1936-1945)

- (L) = tilhørende Luftwaffe -

1. 20. april 1936 - Werner von Blomberg (1878-1946), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938
2. 4. februar 1938 Hermann Göring (1893-1945, selvmord) (L), øverstkommanderende for Luftwaffe
3. 19. juli 1940 - Walther von Brauchitsch (1881-1948), øverstkommanderende for hæren fra 1938 til 1941
4. 19. juli 1940 - Albert Kesselring (1885-1960) (L), kommandant, senere øverstkommanderende i vest
5. 19. juli 1940 - Wilhelm Keitel (1882-1946, henrettet), sjef for Wehrmachts overkommando
6. 19. juli 1940 - Günther von Kluge (1882-1944, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
7. 19. juli 1940 - Wilhelm Ritter von Leeb (1876–1956), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
8. 19. juli 1940 - Fedor von Bock (1880-1945, falt i strid), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
9. 19. juli 1940 - Wilhelm List (1880–1971), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
10. 19. juli 1940 - Erwin von Witzleben (1881-1944, henrettet), arméfører
11. 19. juli 1940 - Walter von Reichenau (1884-1942, slag), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
12. 19. juli 1940 - Erhard Milch (1892-1972) (L), generalinspektør for Luftwaffe
13. 19. juli 1940 - Hugo Sperrle (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
14. 19. juli 1940 - Gerd von Rundstedt (1875-1953), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øverstkommanderende i vest
15. 22. juni 1942 - Erwin Rommel "Ørkenreven" (1891-1944, tvunget til selvmord), øverstkommanderende for det tyske Afrikakorpset (senere Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
16. 30. juni 1942 - Georg von Küchler (1881–1968), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
17. 1. juli 1942 - Erich von Lewinski gen. von Manstein (1887-1973), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
18. 31. januar 1943 - Friedrich Paulus (1890-1957), øverstkommanderende for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
19. 1. februar 1943 - Ewald von Kleist (1881-1954), kommandant for panzergruppe Kleist, senere Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av uenigheter
20. 1. februar 1943 - Maximilian Reichsfreiherr von Weichs (1881-1954), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
21. 1. februar 1943 - Ernst Busch (1885-1945), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
22. 16. februar 1943 - Wolfram Freiherr von Richthofen (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
23. 1. mars 1944 - Walter Model (1891-1945, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
24. 5. april 1945 - Ferdinand Schörner (1892-1973), øverstkommanderende for Midterste Hærgruppe
25. 25. april 1945 - Robert Ritter von Greim (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot krigens slutt Görings etterfølger som øverstkommanderende for Luftwaffe
26. 31. oktober 1940 - Eduard Freiherr von Böhm-Ermolli (1856-1941), østerriksk-ungarsk feltmarskalk, hærfører i første verdenskrig, 31. oktober 1940 karakterisert som en typisk tysk generalfeltmarskalk

[rediger] Østerrike

• 1806 - Heinrich Graf von Bellegarde (1756-1845)
• 1808 - Josef Freiherr Alvinczy von Borberek (1735-1810)
• 1809 - Charles Joseph, Prince av Ligne (1735-1814)
• 1813 - Fyrst Karl Philipp til Schwarzenberg (1771-1820)
• 1833 - Alfred, fyrste til Windischgratz (1787-1862)
• 1836 - Josef, greve til Radetzky, av Radetz (1766-1858)
• 1848 - Keiser Franz Josef av Østerrike (1830-1916)
• 1860 - Heinrich, Friherre av Hess (1788-1870)
• 4. april 1863 - Erkehertug Albrecht av Østerrike (1817-1895)

[rediger] Østerrike-Ungarn (1. verdenskrig)

1. 8. desember 1914 - Erkehertug Fredrik av Østerrike (1856-1936)
2. 23. november 1916 - Erkehertug Eugen av Østerrike (1863-1954)
3. 25. november 1916 - Franz, greve Conrad av Hötzendorf (1852-1925)
4. 5. november 1917 - Hermann, Friherre Kövess av Kövesshaza (1854-1924)
5. 5. november 1917 - Alexander, Friherre av Krobatin (1849-1933)
6. 30. januar 1918 - Franz, Friherre Rohr av Denta (1854-1927)
7. 31. januar 1918 - Eduard, Friherre av Böhm-Ermolli (1856-1941)
8. 1. februar 1918 - Svetozar Boroevic von Bojna (1856-1920), "Løven fra Isonzo"
9. 24. oktober 1918 - Erkehertug Joseph August av Østerrike (1872-1962)

se også:

• Generaloberst
• Marskalk av Frankrike

	Militære grader
	Land/luft	Sjø
Offiserer	generalfeltmarskalk · feltmarskalk · generaloberst · general · generalløytnant · generalmajor · brigadegeneral · brigader · oberst · oberstløytnant · major · rittmester · vingkaptein · kaptein · premierløytnant · sekondløytnant · vingløytnant · løytnant · fenrik	storadmiral · admiral · viseadmiral · kontreadmiral · flaggkommandør · kommandør · kommandørkaptein · orlogskaptein · kapteinløytnant løytnant · fenrik
Underoffiserer	fanejunker · kommandersersjant · furer · stabssersjant · oversersjant · vingsersjant · sersjant	flaggkvartermester · overkvartermester · kvartermester
Menige soldater	korporal · visekorporal · flysoldat · menig	menig · gast
Annet	grenader · kadett	matros · kadett