Fedor von Bock
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fedor von Bock (født 3. desember 1880, død 4. mai 1945) var en tysk feltmarskalk under andre verdenskrig. Von Bock var under angrepet på Nederland, belgia og Frankrike 10. mai 1940 sjef for armégruppe B. Dette var den nordligste armegruppen av tilsammen tre hvorav de andre var ledet av Gerd von Rundstedt og Ritter von Leeb. Von Bock hadde også en fremtredende rolle under invasjonen av Sovjetunionen som sjef for armégruppe Sentrum. Han ble avskediget fra stillingen i desember 1941 da Den røde armés motoffensiv tvang armégruppen på retrett. Etter Walter von Reichenaus død 17. januar 1942 overtok von Bock som sjef for armégruppe Sør i Sovjetunionen, men ble den 17. juli samme år nok en gang fratatt kommandoen av Hitler, som var misfornøyd med armégruppens fremrykkingstempo. Von Bock ble i hemmelighet sendt hjem til Berlin, der han hadde ordre om å holde en lav profil. Han fikk ingen ny kommando. Etter Adolf Hitlers selvmord ønsket han å dra til Flensburg hvor Tysklands etterfølgende president, storadmiral Karl Dönitz, hadde etablert sitt hovedkvarter. Planen var å melde seg til tjeneste for Dönitz. Det rakk han aldri, for i Schleswig-Holstein ble bilen hans truffet av maskingeværild fra angripende britiske jagerfly 3. mai 1945. Von Bocks kone og datter ble drept momentant. En livstruende skadet von Bock ble bragt til sykehus, der han døde dagen etter.
