Geirr Tveitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geirr Tveitt (født 19. oktober 1908, død 1. februar 1981), født Nils Tveit, var en norsk komponist og pianist fra Bergen, men med røtter i Norheimsund i Kvam kommune i Hardanger.

Geirr Tveitt var en av Norges mest utdannede, markante og fargerike komponister på 1900-tallet. I hans musikk møtes det norske og det kontinentale i en fruktbar syntese. Han skrev musikk som var inspirert av norske folketoner, så vel som store klaverkonserter og vokale verk. Hovedverket hans blir gjerne regnet for å være «Hundrad folketonar frå Hardanger», men den av sangene hans som flest nordmenn kjenner til, er trolig «Vi skal ikkje sova burt sumarnatti».

Innhold 1 Biografi 1.1 De første årene 1.2 Studier i Tyskland 1.3 Debut 1.4 Gjennombrudd 1.5 Baldurs draumar 2 Politiske holdninger og kulturpolitisk virke 3 Karrieren etter krigen 3.1 Tilbake til Hardanger 3.2 NRK 3.3 Turné i Europa 3.4 Tapt i brann 4 Musikalsk ettermæle 5 Verker i utvalg 6 Litteratur 7 Eksterne lenker

[rediger] Biografi

[rediger] De første årene

Geirr Tveitt ble født i Bergen på Nordnes hvor han bodde til han var fire år. Han ble døpt Nils Tveit, men skiftet i ungdommen fornavn først til Nidju og deretter til Geirr, og la på en ekstra «t» i etternavnet. Faren Lars Tveit var lærer og ble styrer på Danvik kristelige ungdomsskole hvor han ble i ni år før han ble lærer i hjembygda.

Barndomshjemmet lå i Kvam ved Hardangerfjorden på Vestlandet. Her kom Tveitt tidlig i kontakt med folkemusikk og hardingfele. Gymnastiden hadde han på Voss hvor han spilte og ledet sitt eget orkester, Vesle-Frikk, og hvor han forsøkte seg med sine første symfonier og operaer. Han fikk undervisning i både fiolin og klaver, og ble fulgt opp og oppmuntret av Christian Sinding.

[rediger] Studier i Tyskland

Etter råd fra Sinding dro Tveitt i 1928 til Leipzig i Tyskland for å studere, slik Edvard Grieg og andre nordmenn hadde gjort før ham. Han fikk undervisning i komposisjon av Hermann Grabner på Leipziger Konservatorium. Han forlot Leipzig etter fire år, og i årene 1932, 1933 og 1935 studerte han periodevis i Paris hvor han fikk undervisning i komposisjon og orkestering av Arthur Honegger og brasilianske komponisten Heitor Villa-Lobos. I Wien fikk han undervisning av Egon Wellesz før han flyttet tilbake til Oslo.

[rediger] Debut

Komponistdebuten Klaverkonsert f-moll, med tre satser og varighet på rundt tjue minutter, kom i april 1931 hvor Alfred Szendrei dirigerte Leipzig symfoniorkester og med amerikaneren Herman Berlinski som solist. Året etter spilte Ingebjørg Gresvik verket i Oslo. Musikkanmelder Harald Sæverud i Bergens Tidende skrev at «Konserten er et forsøk på å fylle de store former med uforfalsket norsk musikk, med folkevisestemning og slåtter som bærende grunnlag.»

Til å være en klaverkonsert er den bygd opp på en utradisjonell måte med en noe saktegående første sats, en tranquillo, deretter følger en spenstig giocoso som andre sats, som tradisjonelt sett skulle være den trege av de tre satsene. Deretter igjen, følger siste og tredje sats, enda en saktegående, en lento.

[rediger] Gjennombrudd

Tveitt stilte for første gang selv som konsertpianist i Norge den 2. mars 1934 i Handelens og Sjøfartens Hus med egne slåtter i medvirkning med felespilleren Halldor Meland. Noen dager senere presenterer Harald Heide og Harmonien Konsert for strykekvartett og orkester som skapte begeistring blant kritikerne.

Tveitt jobber også med musikkteori og får ros av dirigenten Felix Weingartner og andre for en avhandling som han vil ta doktorgraden på; Tonalitätstheorie des parallelen Leittonssystems (Gyldendal, 1937), men han kommer i strid med juryen, som han mener ikke har tilfredstillende musikkunnskap og trekker avhandlingen.

I de seks årene da han bosatte seg i Oslo til han forlater byen følger en strøm av komposisjoner med operaen Dragaredokko som høydepunkt, satt opp i Harmonien og Filharmonien vinteren 1940-1941.

[rediger] Baldurs draumar

Hans aller første store verk, en ballett kalt «Baldurs draumar», ble satt opp for første gang i 1935. Stykket var et koreografisk drama i ulike utgaver for klaver og for symfonisk besetning, med eller uten sangsolister. Oppføring med dans lyktes det ikke å få istand. Tveitt fremfører selv pianoversjonen i Leipzig, Thübingen og Berlin i 1935. Foran et orkester på 100 musikere dirigerer han selv stykket to kvelder i Oslo.

«Baldurs draumar» ble utropt som den store musikkhendelsen i Oslo i 1938. Det massive stykket som hadde rot i norrøn mytologi, blant annet Edda, ble senere framført i Paris og var påtenkt å bli satt opp i London på Covent Garden, men partiturene gikk tapt i bombingen under Den andre verdenskrig.

Bakgrunnen for stykket var ikke tilfeldig. Tveitt var sterkt interessert i norrøn mytologi. Han hadde et godt språkøre, studerte og snakket gammelnorsk, og viste tidlig store ferdigheter i norrønt. Til tross for farens bakgrunn betraktet han seg som hedning og innførte sin egen ikke-kristne tidsregning etter Leiv Eirikssons oppdagelse av Vinland. Hans norrøne interesse og hedenske livssyn fikk utslag i en antisemittisme. Under fremføringen av stykket i Oslo sendte han et brev hvor han skrev «Syt for at ingen jøder sitt mellom musikarane».

[rediger] Politiske holdninger og kulturpolitisk virke

Høsten 1940 lot Tveitt seg oppnevne til medlem av et konsultativt råd for musikklivet hvor han ble formann. Selv om de andre i rådet senere trakk seg fortsatte han som statens musikkonsulent frem til 1942. Han søkte og tapte konkurransen med Per Reidarson om å bli musikkanmelder i avisen Fritt Folk. Samarbeidet med Nasjonal Samling fikk langvarige negative følger for komponisten. Etter krigen ble dørene stengt for ham i Norge, og det tok flere år før han fikk noe av sitt ry tilbake.

Geirr Tveitt var aldri medlem av Nasjonal Samling, men han var en innbitt norsk nasjonalist, og var på denne tiden engasjert i en radikal, hard og ekstremt nasjonalsosialistisk krets rundt Tidsskriftet Ragnarok. Dette kom ut mellom 1934 og 1945, ble utgitt av Hans S. Jacobsen, en økonom som brøt med Nasjonal Samling og Vidkun Quisling allerede i 1934, ved at de ønsket et mer rendyrket nasjonalsosialistisk parti, og sto i opposisjon til den kristne fløyen i Nasjonal Samling. Ragnarok-kretsen var pangermanister og nyhedninger og mente at nordisk tro måtte bygge på norrøn mytologi. De kritiserte Quisling for hans mangel på ideologisk radikalisme og for ikke å være rasetenkende nok.

Tveitt blir ullen tosidig i dette politiske brakkvannet. Nasjonal Samlings kulturpolitikk hadde en svermisk forkjærlighet til norrøn mytologi og vikingromantikk, og mange av Tveitts komposisjoner var basert på gamle norske sagn og eventyr, skjønt de hadde ingen entydig politisk tendens. Som statlig musikkkonsulent slåss Tveitt også for musikk av «ikke-ariere», som franske, russiske og jødiske komponister.

Terje Emberland har i boken Religion og rase (2003) skrevet om den lille, marginale Ragnarokk-kretsen og dokumentert at den svermeriske idealisten Geirr Tveitt har både kommet med antisemittiske uttalelser og snakket varmt om den nordiske rases overlegenhet. Tveitt omtalte blant annet jødedommen som den internasjonale pesten. Før «Baldurs draumar» ble satt opp i Berlin, fikk Tveitt hjelp av den tyske professor Wilhelm Hauer, stifteren av Deutche Glaubensbewegung, til å gjøre teksten i balletten mer passende i forhold til nyhedensk filosofi. Samtidig tok Tveitt avstand fra nazistenes okkupasjonstyre og i protest mot den nazistiske musikkpolitikken sa han opp stillingen som musikkkonsulent i 1942 og flyttet til Norheimsund i Hardanger. Han meldte seg aldri inn i Nasjonal Samling og hans befatning med Nasjonal Samlings myndigheter var også begrenset, skjønt han fikk kunstnerlønn fra 1941 til 1945.

Tveitt ble med i motstandsarbeid, men ble likevel ekskludert fra TONO og Norsk Komponistforening i ett år etter at krigen hadde sluttet. Tveitt selv så på dette som et justismord.

[rediger] Karrieren etter krigen

[rediger] Tilbake til Hardanger

I 1942 flyttet Geirr Tveitt tilbake til Hardanger og forsvant noe ut av rampelyset. Han var ikke særlig populær blant folk flest i denne tiden. I Hardanger begynte han et arbeid som kan sammenlignes med Asbjørnsen og Moes. Han begynte å systematisk samle inn og skrive ned forskjellige folketoner fra rundt om på Vestlandet. Han samlet i løpet av sitt liv rundt 1000 slike.

[rediger] NRK

På 1960-tallet arbeidet Tveitt i NRK radio som programsekretær og fra denne perioden stammer mange av hans mest kjente sanger som ble skrevet til poesi av lyrikere som han presenterte i programmene; blant annet Arnulf Øverland, Knut Hamsun, Aslaug Vaa og Herman Wildenvey.

Tveitt kunne skrive musikk direkte fra hodet, uten skisser, kladder eller noe annet. Hans andre konsert for hardingfele og orkester, «Tri fjordar», ble skrevet rett ned. Den første solisten som skulle spille den sa senere at notene var så pent skrevet at han trodde Geirr Tveitt hadde kladdet en masse. Han var også svært impulsiv. Verkene kunne plutselig forandres om han fikk et innfall av at noe ikke passet. Han kunne også finne på å forandre notene rett før musikerne skulle på scenen.

[rediger] Turné i Europa

I årene etter krigen turnerte Geirr Tveitt rundt om i hele Europa. Han ble anerkjent og mange av konsertene var store suksesser. For det meste spilte han sin egen musikk, men valgte også repertoar fra andre stilperioder, som Grieg, Frédéric Chopin og Franz Liszt. Hans suksess baserte seg heller ikke bare på hans evne til å komponere, men og på hans dyktighet ved klaveret.

Det sies blant annet at han som ung pianist en dag skulle spille et Grieg-stykke direkte på BBC radio i London. Mens han satt og ventet på klarsignalet fikk han plutselig jernteppe og husket ingenting. Det han gjorde da, noe som forteller veldig mye om ham som komponist og om hans musikalitet, var å improvisere et helt Grieg-stykke.

Det han spilte mest, og fikk mest anerkjennelse for, var hans fjerde klaverkonsert, «Aurora Borealis» (Nordlyset) som er et av hans mest modernistiske verk. Det halvtimes lange verket utspiller seg i tre satser:

1. «Nordljoset vaknar yuir haustfargane»
2. «Det glitrar pao vinterhimlen»
3. «Siglar burt i vårnatti»

Denne klaverkonserten er, som de fleste av hans orkesterverk, skrevet for et stort orkester med flere titalls instrumenter.

[rediger] Tapt i brann

En rekke ulykker fulgte Tveitt. Huset hans Bjødnabrkane i Norheimsund, 230 meter over havet, ble ødelagt av snøras i 1960, og av de 1000 folketonene han hadde samlet gikk bortimot 80 prosent tapt i en brann i 1970, med unntak av bortimot 80 stykker arrangert for orkester. En del av musikken som gikk tapt ble senere rekonstruert på grunnlag av arkivmaterial fra radioopptak og liknende. Rundt 90 verk er derfor fortsatt tilgjengelige.

Tapet gikk sterkt inn på Tveitt, som helt mistet lysten til å arbeide og han døde redusert og desillusjonert i Oslo den 1. februar 1981, 73 år gammel. Tveitt er gravlagt på Vikøy kirkegård i Kvam.

Tveitt ble gift første gang med pianist Ingebjørg Marie Gresvik (1908-2000) i 1936, men ekteskapet ble oppløst i 1941. Han giftet seg andre gang i 1944 med Karen Margrethe («Tullemor») Berg-Olsen (1918-1997).

[rediger] Musikalsk ettermæle

Hovedverket hans blir gjerne regnet for å være «Hundrad folketonar frå Hardanger», men den av sangene hans som de fleste nordmenn kjenner er trolig «Du skal ikkje sova bort sumarnatta».

En stor del av Tveitts musikk er ikke skrevet i dur eller moll, men i modale tonearter som for eksempel lydisk. Denne er spesielt karakteristisk for norsk folkemusikk. Bakgrunnen for sin musikk har han beskrevet i det kontroversielle musikkteoretiske verket Tonalitätstheorie des parallellen Leittonsystems i 1937.

Det aller meste av musikken hans er inspirert av folkemusikk fra Hardanger, eller naturen der. Det var ofte at en tur rundt i Hardanger kunne utløse en ny komposisjon. Selv om han var veldig opptatt av nasjonalfølelsen, brukte han ganske sjelden folkemusikken i hans større verker. Ett unntak er «Hundrade hardingtonar frå Hardanger».

Musikkprofessor Hallgjerd Aksnes ved Universitet i Oslo uttalte til Aftenposten at «Selv opplever jeg noen av Tveitts tekster i tidsskriftet Ragnarok som forstemmende. Som musiker er han etter min mening absolutt en av de viktigste i norsk musikkhistorie i det 20 århundret.»

Tveits liv og verk var preget av sterke motsetninger. Aksnes har også i tidsskriftet Ballade slått fast at Tveitt var ultranasjonalist av legning, men hans musikk var samtidig sterkt påvirket av kontinentale strømninger fra første halvdel av 1900-tallet. Han var uttalt kritisk mot modernismen, men samtidig en av de mest radikale norske komponister i sin samtid.

[rediger] Verker i utvalg

• Pianokonsert nr. 1, op. 5 (1927)
• Prillar i G lydisk op. 8 (1931)
• Pianokonsert nr. 3
• Pianokonsert nr. 4, Nordljos, op. 130
• Variasjonar yvir ei folkevisa frao Hardanger fyre 2 klaver og orkester (1937)
• Baldurs draumar, ballett (1938)
• Solgud-symfoni: Tre orkesterstykke frå Baldurs draumar, op. 81
• Femti folkatonar frao Hardanger nr. 1 - 50 samla, nedskriven og teskjipa aot piano ..., op. 150 (1950)
• Suitene 1, 2, 4, 5 fra Hundrad Folkatonar frao Hardanger, op. 151 (mange av disse er arrangementer fra op. 150)
• Pianokonsert nr. 5, op. 156 (1954)
• Harpekonsert op. 170
• Nykken, Symfonisk dikt, op. 187
• Jeppe, Opera, op. 250
• Hardingfelekonsert nr 1 op.163 (1955)
• Hardingfelekonsert nr 2, Tri fjordar, op. 252
• Telemarkin, kantate, (1974)

[rediger] Litteratur

• Emberland, Terje, Religion og rase: Nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945, Oslo, Humanist forlag, 2003

[rediger] Eksterne lenker

• Kort biografi
• www.geirrtveitt.net - kommende hyllest for komponisten
• NRK: Stemmer fra arkivet - Tveitt forteller om innsamling av folketoner og om ødelagt partitur (lydopptak)
• Aftenposten: Geirr Tveitt: Quisling ikke rasetenkende nok