Ballett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ballett er en sjanger innen dansekunsten. Helt enkelt er det en måte å bevege seg til musikk, men noen gang kan ballett være en ren atletisk prestasjon. Selve ordet ballett kommer fra italiensk «ballare» som betyr «å danse». Det er også i Italia man finner ballettens røtter. Tross det er det fransk som er blitt ballettens språk.

[rediger] Ballettens historie

Ballett begynte på 1400-tallet, under renessansen i Italia. I denne tiden var det mange italienske fyrster som leide inn dansere. De holdt store selskaper med dansere og musikere for å vise hvor mye penger de hadde. Danserne brukte store kostymer og masker som skjulte både ansikten og kroppen. De var ikke proffesjonelle, men danset for at de skulle komme i fyrstens favør. I begynnelsen var det bare menn som fikk danse, og etterhvert som damer kom på dansescenen, hadde de en mindre viktig rolle enn mennene. Ei italiensk adelskvinne, Catherine de Medicis, ble dronning i Frankrike og tok ballett med seg i 1547. Han som lagde balletter til Catherine var Balthazar de Beaujoyeulx, en flink musiker. Han lagde den første ordentlig ballet som kom i 1581. Den het Ballet Comique de la Reine, var 5 ½ timer lang, og handlet om den greske gudinnen Circe som spiste mennesker. Etter dette ble Frankrike etablert som ballettens sentrum.

På 1600-tallet var Ludvig XIV kongen i Frankrike. Han var glad i å danse, og danset mye selv. Senere ble han feit og gammel, og kunne ikke danse lengre, så i 1661 etablerte han en danseskole for å utdanne proffesjonelle danserer. Etter dette utviklet ballett seg mye, fordi danserne ble mye flinkere når de først fikk være proffesjonell. Andre europeiske land lagde lignede danseskoler, der den viktigste var den russiske St. Petersburg skole, som ble stiftet i 1738. Franske ballettdanserer ble flinkere og flinkere, og etterhvert var det ikke bare kongen som fikk nyte dem. De begynte å opptre i vanlige teaterer.

I 1760 kom en stor forandring. Den franske koreografen Jean Georges Norverre kritisert ballett. Han mente danserne brydde seg for mye om å vise fram teknikk og for lite om kunsten av å vise følelser og fortell historier. Norverre fikk dansere til å ta av seg maskene og de store kostymer for at de skulle kunne bruke hele kroppen til å danse med. Han fant også opp ballet d’action, der man forteller historier bare ved å bruke kroppen og uten å si noen ting. Før hadde ballett stort sett vært en del av operaer.

På 1800-tallet kom en ny epoke i ballett sjangeren: romantikken. Før var de fleste balletter baserte på Gresk mytologier eller dramaer. Under ballettens romatikken ble det laget balletter om kjærlighet, magi og alt annet som var mystisk og drøm-aktig. De fleste balletter som er kjent idag kom i denne perioden. Noe annet viktig skjedde også: tåspiss skoen ble oppfunnet. Marie Taglioni, en stor ballerina, ble i 1832 den første som danset på tåspiss. Når Marie Taglioni stå høyt opp på tærne sine og danset lett og luftig, trodde publikumet på magi. Etter tåspiss skoens oppfinnelse, ble damer viktigere for ballett, mens menn ble brukt stadig mer til å løfte damene. Andre viktige balletter fra denne tidsepoken inkluderer Giselle og La Gypsy.

Senere på 1800-tallet ble Russland et viktigere ballett land, og etterhvert tok over Frankrikes status som ballett sentrum. Koreografen Marius Pepita lagde ballettene Svanesjøen og Nøtteknekkeren, som er kanskje de største ballettene noen sinne. Han jobbet for en ballett kompani i St. Peterburg, som kom også med noen av de mest kjente dansere noen gang, blant annet Anna Pavlova og Vaslav Nisjinskij. Begge av disse to danset også for en annen kompani som heter Ballet Russes. Dette var Sergei Diaghilevs kompani. Han var en veldig kjent ballett produsent og koreograf. En annen koreograf som også jobbet for Ballet Russes var Michel Fokine.

I dag finnes ballett over alt i verdenen. Noen viktige ballett kompanier er American Ballet Theater, New York City Ballet, the Royal Ballet (England), Paris Opera, Kirov Ballet og Bolshoi Ballet.

[rediger] Teknikker og trening

Man skiller gjerne mellom klassisk ballett, jazzballett og moderne ballett. Sier man bare ballett, er det gjerne klassisk ballett man sikter til. Klassisk ballett baseres på forskjellige faste posisjoner og regler som må følges. Det finnes seks hovedgrener i ballett: Bournonville (dansk), Vaganova (russisk),Balanchine (amerikansk),Royal Academy of Dance metode (engelsk), Cecchetti (italiensk), og Ecole Francais(fransk).

Man kan danse ballett alene, med en partner «pas de deux», eller det kan være en stor gruppe som danser sammen, som kalles corps de ballet. Kvinnelige ballettdansere på avansert nivå danser på tåspiss, men de som er yngre, eventuelt dårligere trent danser på flate myke sko. Gutter og menn danser ikke på tåspiss - mannlig ballettdans er maskulin (tross manges vrangforestillinger), og visse teknikker og trinn er forbeholdt jentene. Vanligvis begynner jenter som danser ballett med tåspissdans når de er rundt 11 år gamle.

Det vanlige treningantrekket for jenter er ballettdrakt (body) med en halvtynn strømpebukse under, og eventuelt med mer varmende tøy over. Det klassiske korte tyllskjørtet kalles tutu, og brukes bare i forestillinger. Gutter trener som oftest i tykke svarte eller marineblå tights/trikot uten fot, hvite sokker og T-skjorte. Gutter kan også bruke kort ballettdrakt (body), men til forskjell fra jentene har de da alltid tightsen utenpå drakten. Under tightsen/ballettdrakten bruker større gutter gjerne et dansebelte/susp, dvs en tykk elastisk stringtruse med godt hold. Gutter kan også bruke tights med fot/strømpebukser, men vanligvis bare på scenen.

Klassisk ballett er fin og krevende trening også for gutter. Tidligere tiders motforstillinger mot at gutter danser ballett er i ferd med å gi seg.

Et ballettkompani er en gruppe profesjonelle danser sammen, ofte tilhører kompaniene en opera. Noen kjente ballettkompanier er Bolshoi-balletten, The Royal Ballet og American Ballet Theatre.