Francis Bacon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francis Bacon (22. januar 1561 – 9. april 1626), britisk filosof, statsmann og forfatter. Han ble lordskansler i 1618, men avsatt igjen i 1621 pga. anklager om bestikkelse. Han innførte en ny form for vitenskapelig metode.
Hovedverk: «Organum scientarum» (1620) - «Vitenskapens nye verktøy».
Innhold |
[rediger] Biografi
Francis Bacon var en sann polyhistor, en mann som utmerket seg innen politikk, juss, litteratur og vitenskap. Han levde hele sitt liv i og rundt det engelske hoffet, det politiske senteret under dronning Elisabeth I og kong Jakob I. Hans far, Nicholas Bacon (1509 - 1579) var en mektig hoffmann under Elisabeth I. Nicholas Bacon var storseglbevarer under Elisabeth I.
Francis Bacon fikk sin utdannelse i Cambridge hvor han utviklet en fiendllig holdning til Aristoteles` lære som skulle vare livet ut. Siden ofret han seg for jussen. 23 år gammel ble han medlem av parlamentet og senere stedfortreder for statsadvokaten, regjeringsadvokat, storseglbevarer («Lord Keeper of the Great Seal») som sin far og lordkansler. I tillegg ble han baron og senere greve.
Francis Bacon giftet seg med Alice Barnham, datteren til et medlem av styret i London. Ekteskapet ble barnløst.
36 år gammel utga han en samling essays som ble hans mest populære bok. «Essays» (1597) tar opp hvordan menneskene lever, hva de gjør og hva de burde gjøre. Gjennom hele sitt voksne liv produserte han skrifter som skulle få avgjørende innflytelse på utviklingen av vitenskapen og filosofien i Vesten. «Kunnskapens fremskritt» (1605) er en oversikt over tidens kunnskapsunivers. I «Novum Organum» (1620) presenterte Bacon sin vitenskapelige metode.
Noen har ment at han også skrev Shakespeares dramaer, men med en så arbeidskrevende offentlig karriere er det like usannsynlig som at Einstein skrev George Bernhard Shaws skuespill.
[rediger] Vitenskapens gudfar
Bacon ville bruke sin politiske innflytelse for å fremme vitenskapen. Han prøvde å overtale Jacob I til å opprette en kongelig institusjon som skulle stå i spissen for dette, og til å grunnlegge et college for studiet av eksperimentell vitenskap. Han ønsket også at det ble opprettet professorater i den nye vitenskapen i Oxford og Cambridge. Det ble ikke noe av mens han levde. Men da Jacobs barnebarn Karl II grunnla Royal Society i 1662, var medlemmene hovedsaklig tilhengere av Bacons vitenskapelige holdning og betraktet ham som selskapets intellektuelle gudfar.
Noen av de viktigste senere engelske vitenskapsmenn, Isaac Newton og Charles Darwin, vedkjente seg sin gjeld til ham, og hans innflytelse ble like stor i Frankrike sim den var i England.
Da han som lordkansler sto på høyden av sin karriere og makt, 60 år gammel, ble han anklaget for å ha mottatt bestikkelser. Hans sak ble prøvet, og han ble funnet skyldig. Bacon ble avskjediget i unåde og fratatt alle offentlige embeter. Resten av livet viet han seg til sitt filosofiske forfatterskap og til utarbeidelsen av nye planer for fremme av vitenskapen.
Bacon var et teoretisk geni, men var svak og uetterrettelig i praktiske forhold. Dikteren Alexander Pope har beskrevet ham som den «klokeste, mest intelligente og tarvligste av alle».
[rediger] Vitenskapelig metode
Bacon var en av de første som innså at vitenskapelig kunnskap kunne gi menneskene kunnskap over naturen. Følgelig kunne utviklingen av vitenskapen brukes til å fremme menneskenes interesser og velstand i en grad det var vamskelig å forestille seg. Men han mente at ingen hadde grepet dette an på riktig måte.
Han mente at de mer rasjonalistiske tenkerne var som edderkopper som spant sine nett ut av seg selv: Mønstrene er imponerende, men alt kommer innenfra og mangler tilstrekkelig kontakt med den ytre virkeligheten. På den annen side er de mer empirisk orienterte tenkerne som maur som tankeløst samler data uten å ha klare begreper om hva de skal brukes til. Bacon mente at den tradisjonelle logikken som stammet fra Aristoteles, ikke var brukbar som et verktøy for oppdagelser. Den kan bekrefte det som er, men den avdekker ikke noe nytt ifølge Bacon.
Det samme gjelder definisjoner: Troen på at definisjoner fremmer kunnskapen, er en illusjon. «Ord er bare avbildninger av materien», sa Bacon. «Å bli forelsket i dem , er det samme som å bli forelsket i et bilde».
Bacon mente at det som er nødvendig for at vi skal få større kunnskap om naturen, er følgende systematiske fremgangsmåte. For det første må vi observere kjensgjerningene, nedtegne våre observasjoner og samle pålitelige data, jo flere desto bedre. Dette gjøres mer effektivt av flere mennesker som samarbeider, enn av enkeltindivider som arbeider hver for seg - derav behovet for vitenskapelige selskaper og skoler.
På dette stadiet mener han vi må være forsiktige slik at vi ikke tvinger våre ideer på kjensgjerningene, men lar de tale for seg selv. Når vi har samlet nok data, vil de gjøre det: Regelmessigheter og mønstre vil komme til syne, årsakssammenhenger vil åpenbare seg. og vi vil begynne å se naturens lover virke i de enkelte tilfeller. På dette stadium er det imidlertid viktig at vi er oppmerksomme på eksempler som tyder på det motsatte. Alle mennesker har en tendens til å trekke forhastede slutninger som bare er basert på det som bekrefter dem. Hvis for eksempel en mann har en drøm som viser seg å gå i oppfyllelse, vil han ofte si at dette betyr at drømmer er profetiske, og med dette ser han ganske enkelt bort fra alle drømmene som ikke har gått i oppfyllelse.
Negative eksempler er like viktige som positive når det gjelder å lede oss til de riktige konklusjonene, men hvis vi er tillstrekkelig selvdisiplinerte når det gjelder dette, vil vi se generelle lover eksemplifisert i enkelttilfeller. Når man har formulert en velformulert hypotese av denne typen, har vi ifølge Bacon oppdaget en naturlov. Og når man har gjort det, kan det trygt utledes enkelttilfeller av den, med andre ord foreta nøyaktige forutsigelser.
I den prosessen som fører frem til oppdagelsen av en vitenskapelig lov, beveger man seg fra enkelttilfeller til det generelle, en prosess som kalles induksjon. Men når man anvender en lov som er etablert, beveger man seg fra det generelle til det spesielle, en prosess som kalles deduksjon.
Denne formuleringen av den vitenskapelige metoden fikk enorm innflytelse fra det syttende til det tyvende århundre. Generasjon etter generasjon av vitenskapsmenn hadde den som rettesnor, og mange filosofer, inklusive noen av de største, betraktet Bacon som den som hadde satt menneskeheten på riktig spor når det gjaldt å skille vitenskapelig kunnskap fra all annen type kunnskap - til eksempel stte Kant et Bacon-sitat foran i den reviderte utgaven av sitt hovedverk «Kritikk av den rene fornuft». I det attende århundre betraktet Voltaire og de franske encyklopedistene ham som den som hadde innført den kritiske, vitenskapelige tenkemåten som de arbeidet for å etablere i Europa. En slik posisjon hadde denne metoden helt til Albert Einstein og Karl Popper introduserte en ny holdning i det tyvende århundre.
[rediger] Illusjoner
Etter at Bacon hadde fremsatt denne vitenskapelige metoden som veien til pålitelig kunnskap, advarte han mot negative innflytelser på vår tenkning, det som fører oss bort fra den. Fordi disse påvirkningene består av falske forestillinger som vi altfor lett underkaster oss, kaller han dem «illusjoner». og han nevner fire spesielt farlige.
- For det første har menneskene det han kaller «stammens illusjoner» fordi de er felles for alle. Dette er forstyrrende faktorer som er nedlagt i menneskenes natur: Vår tendens til å tro på det sansene forteller oss, vår tendens til å la følelsene påvirke fornuften og vår tendens til å legge fortolkninger basert på våre egne ideer og forventninger inn i det vi sanser.
- Deretter er det «hulens illusjoner», en referanse til Platons hulelignelse: Hvert enkelt individ «har sin egen private hule som avskjærer og farger naturens lys», slik at individets egne «spesielle og individuelle anlegg» blir bestemmende.
- For det tredje er det «torvets illusjoner» som stammer fra samværet mellom menneskene og som derfor i hovedsak er formidlet av språket. ordene bedrar oss på to spesielle måter. For det første betyr det samme ordet forskjellige ting for forskjellige mennesker. For det andre har menneskene en utpreget tendens til å blande sammen språk og virkelighet.
- Og endelig har man «teatrets illusjoner». Dette er systematiske fremstillinger av virkeligheten som ikke svarer til virkeligheten i det hele tatt. Det Bacon i hovedsak tenker på her, er alle de forskjellige filosofiske systemene som gir mennesker gal oppfatning av virkeligheten, kanskje spesielt det man i dag kaller ideologier, herunder forstått som et politisk- eller religiøst system som skaper falsk bevissthet.
[rediger] Fremtidens tenkning
Bacon var en stor tenker. Han foretok et systematisk skille mellom vitenskap og metafysikk (de tingene man må anta før man kan tenke i det hele tatt), og han så klart at vitenskapelige forklaringer i sitt vesen var kausalforklaringer, ikke forklaringer utfra hensikter eller mål. Av spesiell og blivende verdi var hans påvisninger av at observasjon og eksperimenter var avgjørende for tilegnelsen av kunnskap om verden, og hans insistering på at man aldri må glemme de negative eksemplene når konklusjoner trekkes.
[rediger] Litteratur
- Arthur Koestler. «The Sleepwalkers. A History of Man's Changing Vision of the Universe». Penguin Books. (1959).
- Francis Bacon. «Advancement of Learning. Modern Library. (2001).
