Metafysikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål. Den kan defineres som læren om tilværelsens grunner og prinsipper.
Selve navnet kommer fra én av Aristoteles’ bøker, som ble kalt τά μετά τά φυσικά (ta meta ta physika = «etter fysikken»), rett og slett fordi den forutgående boken ble kalt φυσικά (physika) og handlet om natur(vitenskap)en. Metafysikk ble derfor brukt til å betegne studiet av fenomenene «bak» eller «over» naturen.
I middelalderen ble metafysikken vanligvis forstått til å bestå av generell og spesiell metafysikk. Den generelle metafysikken (metaphysica generalis) var læren om det værende i og for seg (ontologien). Den spesielle metafysikken (metaphysica specialis) var læren om konkrete værende enheter: Læren om den naturlige verden og dens tilblivelse (kosmologien), læren om den menneskelige sjel (antropologien) og læren om gud (teologien). Disiplinene som utgjorde den spesielle metafysikken, anses per i dag ikke lenger som del av filosofien, men som selvstendige vitenskaper.
Metafysikk defineres imidlertid også på andre måter: I hverdagsspråket brukes ordet metafysisk til dels i betydningen «uforståelig» eller «svevende».
Hos f.eks. Popper betegnes derimot all ikke-vitenskap som metafysikk. Dette betyr imidlertid ikke at Popper mente at metafysikk nødvendigvis bare er «løs spekulasjon» som man godt klarer seg foruten. Tvert imot mente Popper at metafysikk var en nødvendig forutsetning for vitenskap, og at også metafysiske spørsmål skulle gjøres så testbare som mulige. Metafysikk i betydningen ikke-vitenskap er altså ikke en annenrangs aktivitet, men minst like viktig som vitenskap, bare at den behandler spørsmål som ikke lar seg besvare med vitenskapelige metoder.
