Web Analytics
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Finnegans Wake - Wikipedia

Finnegans Wake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Finnegans Wake (i faglitteraturen gjerne forkortet til FW eller The Wake) er den siste romanen James Joyce skrev. Den kom ut i 1939, 17 år etter Ulysses.

Finnegans Wake regnes som kanskje det mest utilgjengelige romanverket i den vestlige verden. Språket i boken er engelsk men iblandet over 60 andre språk i et eneste stort sammensurium av ordspill både på engelsk og på ethvert av de andre språkene. Teksten er fullspekket av allusjoner og skjulte sitater, ofte forandret slik at to sitater flettes i hverandre. Selve handlingen blir i alt dette skjult eller i beste fall svært vanskelig å få tak i. Litteraturvitere og andre har siden utgivelsen diskutert til dels høylydt over hva som er den egentlige meningen med verket; mens for eksempel Harry Burrell har brukt et titalls år på å påvise hvordan hele verket egentlig handler om Bibelens skapelsesberetning, har andre understreket hvordan en slik analyse reduserer nettopp det kaoset Finnegans Wake er ment å være.


Innhold

[rediger] Stil

Bokens første setning viser skrivemåten:

riverrun, past Eve and Adam's, from swerve of shore to bend of bay, brings us by a commodius vicus of recirculation back to Howth Castle and Environs.
  • «Commodious vicus» viser til Giambattista Vico (1668-1744) og derigjennom hans sykliske historiebegrep og hans fire tidsaldre: gudenes, heltenes og menneskenes tidsalder pluss en såkalt ricorso, en mindre overgang tilbake til begynnelsen. Også FW består av tre store deler pluss en mindre til slutt. Dessuten går siste setning A way a lone a last a loved a long the rett over i riverrun i begynnelsen av verket: romanen er syklisk, har ingen begynnelse eller slutt, noe også denne setningen viser til.
  • «riverrun» skal tolkes som elveløp, Erinnerung (tysk for erindring), riveran (italiensk dialekt for De vil komme), riverrain (engelsk for elvsk, har med elv å gjøre), rêverons (fransk for la oss drømme), og flere andre betydninger.
  • Howth head er en halvøy i Dublin, byen hvor handlingen i FW finner sted.
  • Howth Castle and Environs gir initialene HCE, som viser til hovedpersonen. Disse initialene kommer igjen gjennom hele boka: den mest berømte sammenstillingen, og det som gjerne regnes som hovedpersonens navn, er Humphrey Chimpden Earwicker. (Den kvinnelige hovedpersonen heter Anna Livia Plurabelle, eller ALP.)

[rediger] Norsk

Siden han tok utgangspunkt i Dublin og irsk historie, er det naturlig at det er mye norsk i FW. For eksempel er en av historiene som fortelles i boken om en norsk skredder, og ord som bakvandets, Knut Oelsvinger eller Bygmester Finnegan. Dette siste sitatet viser også at Joyce brukte Ibsen: stort sett alale Ibsens verker, mange av hans figurer og også endel sitater er flettet inn i FWs nettverk.

[rediger] Utgaver

Siden verket er så ugjennomtrengelig og krever så mye tolkning for å forstås, har den første utgaven blitt den eneste utgaven. Alle utgaver av Finnegans Wake har det samme sideantallet og likt antall linjer på hver side, slik at det skal være lettere å referere til steder i teksten.

[rediger] Quarks

"Three quarks for Muster Mark" (fra side 383) er opphavet til den fysiske termen kvark.


[rediger] Sekundærlitteratur

  • Samuel Beckett; William Carlos Williams; mfl. Our Exagmination Round His Factification For Incamination Of Work In Progress (Shakespeare and Company, 1929)
  • Bishop, John. Joyce's Book of the Dark: Finnegans Wake. (University of Wisconsin Press, 1986)
  • Burrell, Harry Narrative Design in Finnegans Wake:The Wake Lock unpicked (University Press of Florida, 1996)
  • Burgess, Anthony (red.) A Shorter Finnegans Wake (1969)

—, Here Comes Everybody: An Introduction to James Joyce for the Ordinary Reader (1965); også publisert som Re Joyce.

—, Joysprick: An Introduction to the Language of James Joyce (1973)

  • Joseph Campbell og Henry Morton Robinson. A Skeleton Key to Finnegans Wake (1944)
  • Ellmann, Richard. James Joyce. (Oxford University Press, revised edition 1983)
  • Hart, Clive. Structure and Motif in Finnegans Wake. (Northwestern University Press, 1962)
  • McHugh, Roland. Annotations to Finnegans Wake. (Johns Hopkins University Press, 1991)

—, The Sigla of Finnegans Wake. (University of Texas Press, 1976)

—, The Finnegans Wake Experience. (University of California Press, 1981)

[rediger] Eksterne lenker

THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu