Europa-colleget
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Europa-colleget (Collège d'Europe eller College of Europe) er et uavhengig universitetsinstitutt for europeiske studier på høyere nivå, med sete i gamlebyen i Brugge i Belgia. Det ble grunnlagt på slutten av 1940-tallet etter forslag fra den spanske politikeren Salvador de Madariaga og på initiativ fra den internasjonale Europabevegelsen. Det finnes tre studieretninger, spesialisering i økonomi, jus eller offentlig forvaltning og administrasjon. Arbeidsspråk er engelsk og fransk. Hvert år tas 400 studenter fra ca. 50 land opp ved colleget. For å bli tatt opp er det en forutsetning at man allerede har en universitetsgrad. Studiet varer ett år, og studentene ved Europa-colleget i Brugge får en av følgende grader:
- Master of Arts in European Political and Administrative Studies/Diplôme d’études approfondies en politique et administration Européennes
- Master of Arts in European Economic Studies/Diplôme d’études approfondies en économie Européenne
- Master in European Law (LL.M.)/Diplôme d’études approfondies en droit Européen
- Master of Arts in European Union International Relations and Diplomacy/Diplôme d’études approfondies en relations internationales et diplomatiques de l'Union européenne
Europa-colleget etablerte på begynnelsen av 1990-tallet dessuten en avdeling i Natolin i Polen, som tilbyr studier i problemer knyttet til EUs nye medlemsland i Øst-Europa. Dette studiet fører frem til graden Master of Arts in European Interdisciplinary Studies/Diplôme d’études Européennes interdisciplinaires approfondies.
Colleget, som er organisert som en privat stiftelse, blir finansiert hovedsakelig av EU og den belgiske regjeringen. Den polske avdelingen finansieres av Polen. Colleget mottar også støtte fra andre regjeringer, bla. Tyskland og Frankrike, og fra det private næringsliv.
Innhold |
[rediger] Alumni
Europacolleget i Brugge har særlig fungert som EUs eliteskole for utdannelse av fremtidens diplomater og toppembedsmenn. Mange tidligere studenter har blitt diplomater og fremtredende politikere, enten som regjeringsmedlemmer eller medlemmer av sine hjemlands parlamenter eller Europaparlamentet. Østerrikes utenriksminister Ursula Plassnik, FNs visegeneralsekretær Louise Fréchette og presidenten for Unionen av europeiske føderalister, Jo Leinen, er blant de tidligere studentene ved colleget.
[rediger] Promosjoner
Hvert akademiske år kalles en «promosjon». Hver promosjon er oppkalt etter en stor europeer. Senere promosjoner inkluderer:
- 1994-1995 Ramon Llull
- 1995-1996 Walter Hallstein
- 1996-1997 Alexis de Tocqueville
- 1997-1998 Hendrik Brugmans
- 1998-1999 Leonardo da Vinci
- 1999-2000 Wilhelm & Alexander von Humboldt
- 2000-2001 Aristoteles
- 2001-2002 Simon Stevin
- 2002-2003 Bertha von Suttner
- 2003-2004 John Locke
- 2004-2005 Montesquieu
- 2005-2006 Ludwig van Beethoven
[rediger] Rektorer
- Hendrik Brugmans (1950-1972)
- Jerzy Lukaszewski (1972-1990)
- Werner Ungerer (1990-1993)
- Gabriel Fragnière (1993-1995)
- Otto von der Gablentz (1996-2001)
- Piet Akkermans (2001-2002)
- Robert Picht (interim) (2002-31. januar 2003)
- Paul Demaret (2003-)
Siden 1992 har det også vært en viserektor for campusen i Natolin. Den første viserektoren var polakken Jacek Saryusz-Wolski. Siden 2004 har tyskeren Robert Picht vært viserektor for Natolin.
