Etanol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Etanol er den mest kjente alkoholen, og kalles i dagligtalen gjerne for «alkohol». Etanol er den viktigste bestanddelen i brennevin, f.eks. whisky og rom. De fleste sorter vin og øl inneholder også etanol i større eller mindre konsentrasjoner.

Modell av et etanol-molekyl

Etanol har den kjemiske formelen C₂H₅OH, og er en fargeløs væske med spesifikk vekt 0,78 kg/l som er blandbar med vann i alle konsentrasjoner. Etanol er forholdsvis flyktig og lett antennelig, og brenner med en klar eller svakt blå flamme. Avgassene ved forbrenning av ren etanol er vanndamp og karbondioksid:

C 2 H 5 O H + 3 O 2

→

3 H 2 O + 2 C O 2

[rediger] Bruk

Moderate mengder etanol virker berusende og euforiserende. Det brukes som nytelses- og rusmiddel i konsentrasjoner mellom 1-2% og 96% i drikkevarer som øl, vin, likør og brennevin. Etanolholdige drikkevarer har vært utbredt over det meste av verden siden forhistorisk tid og fremstilles på et utall forskjellige vis, de fleste basert på gjæring av frukt (f.eks. epler), bær (f.eks. druer), knoller (f.eks. poteter), korn (f.eks. bygg) og sukker.

Etanol er et bedøvende og sløvende middel, og i de fleste land er det under påvirkning av alkohol ulovlig å føre bil, andre motorkjøretøyer, eller fartøyer over en viss størrelse. I enkelte kulturer er det helt forbudt å drikke alkohol, da oftest religiøst begrunnet.

Etanol virker desinfiserende og brukes som desinfeksjonsmiddel bl.a. i helsevesen, legemiddelindustri og matindustri. I konsentrasjoner over 10-15% hemmer eller dreper etanol mikroorganismer og brukes som konserveringsmiddel i miksturer.

Etanol er et effektivt løsemiddel og brukes som rengjøringsmiddel i industri, annen virksomhet og privathusholdninger. Det brukes også som løsemiddel og tildels råstoff i kjemiske reaksjoner i forskning og produksjon.

Etanol er et rent og forholdsvis rimelig brennstoff og brukes i noen land, bl.a. Brasil, som drivstoff i biler. I Brasil fremstilles denne etanolen fra sukkerrør eller avfall etter sukkerproduksjon. Sverige er langt fremme på produksjon og bruk av Etanol. I sverige kalles det Bioetanol eller biodrivstoff ( E85 ). E85 består av 85 % etanol og 15 % bensin, og er en spennende utfordrer til oljeindustriens egene produkter. Oljeindustrien ønsker derfor å få hand om dette fremtidens produkt. Både bensinbiler og dieselbiler kan bygges om og kjøre på biodrivstoff. Hovedsaklig består modifiseringen av forsterkning av slanger og pakninger. I Norge finnes det kun én bensinstasjon som har bioetanol på pumpe. Prisen ligger litt under bensin og diesel, men det er foreløpig ikke lønnsomt å kjøre på bioetanol i Norge, fordi forbruket er noe høyere enn med bensin og diesel.

Etanol blir også brukt som et egnet kjølemiddel til varmepumper, da bla. i ett forhold 30% Etanol og 70 % vann. Ferdigblandet Etanol (35%) i vann er da kjent under betegnelsen HX 35 akkurat som ublandet ( 95% )har betegnelsen HX 95. Etanol ( HX ) brukes istedet for ordinær frostveske Monoetylenglykol ( MEG også bla. kjent som Dowcal 10 ) eller Monopropylenglykol (MPG også bla. kjent som Dowcal 20 ) Etanol produseres i Norge av Borregard og selges bare gjennom Arcus. Prisen stiger voldsomt gjennom forhandlerleddet og ut til bruker og sluttleddet feks. kjølemontørene kan ta mye over 50 Kr literen mens det koster svert lite å produsere det.

[rediger] Opptak og nedbrytning i kroppen

Når etanol drikkes, tas det opp i kroppen fra magesekken og tarmene. Nedbrytningen av alkohol begynner allerede i magesekken hos menn, men i liten grad hos kvinner. Det kommer av at enzymet ADH finnes i større konsentrasjon hos menn. Alkoholen som suges opp fra mage og tarm passerer gjennom leveren og til resten av kroppen, hvor alle kroppens vev raskt får samme konsentrasjon.

Nedbrytningen av etanol skjer gjennom flere ulike mekanismer, men den helt dominerende veien er nedbrytning til acetaldehyd ved hjelp av enzymet ADH (alkoholdehydrogenase). Acetaldehyd er en giftig substans som er skyld i mye av ubehagsfølelsen «dagen derpå». Dette brytes videre ned til eddiksyre, som i sin tur blir til karbondioksid og vann, eller skilles ut i urinen.