Erling Winsnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Erling Winsnes (født 3. februar 1893, død 2. november 1935) var en norsk «sosialøkonom og publisist, nasjonalist og kosmopolitt, drømmer og rabulist, livsdyrker og fanatisk moralist, vittig paradoksmaker og grublende filosof»^[1]

Winsnes er av flere blitt karakterisert som «høyreradikalismens "profet" på 1920-tallet». Han regnes som «en av Ragnarok-miljøets profeter. I skriftene "Til en ukjent Gud" og "Den neste stat" argumenteres det for innføringen av en moderne biologisk forankret religion.^[2]

I sin bok Den næste stat fra 1924 fremmer Winsnes, som den første, ideen om en Arbeidstjeneste slik denne senere ble realisert av NS under andre verdenskrig.^[3] ^[4]

Fra sin tid i Studentersamfundet, hvor han også var leder, pleiet Winsnes vennskapet med Sigurd Hoel.

[rediger] Litteratur

Emberland, Terje & Bernt Rougthvedt: Det ariske idol: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Aschehoug 2004.
Emberland, Terje: Religion og rase: nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945. Humanist forlag. Oslo 2003
Strand, Tor: Vår vei heter Nordveien, Norge, en bok om Erling Winsnes. Gyldendal, 1945.
Av og om Erling Winsnes. Redaksjon: Helge Krog, Sigurd Hoel, Sigurd Winsnes. Cappelen, 1955.

Smørdal, Einar Erling Winsnes (1893-1935). Hovudfagsoppgåve - Universitetet i Oslo, 1992
Larsen, Ole Jan. Det norske evangelium : Erling Winsnes og norsk rasetenkning. Hovedoppgave i idéhistorie - Universitetet i Oslo, 1996

[rediger] Av Winsnes

Til en ukjendt Gud, slegternes vekst, blomstring og undergang. Cammermeyer, 1919
Økelæren : Socialøkonomien som samfundsonde. Gyldendal, 1921
Den næste stat. Gyldendal, 1924
Veien vi ikke gaar Aschehoug, 1926
Strandhugg. Aschehoug, 1928
Sagadagen gryr. 1934

«Fareloven og Norge» I: Norsk skrivekunst, en essay-antologi. Redigert av Erling Nielsen. Cappelen, 1958 og 1970. Bokklubben, 1986 ISBN 82-525-1302-6