Emanuele Filiberto av Savoie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emanuele Filiberto av Savoie (8. juli, 1528, Chambéry - 30. august, 1580, Torino) var hertug av Savoie fra 1553 til 1580.
Emanuele Filiberto var eneste barn av Karl III av Savoie og Beatrice av Portugal. Moren var svigersøster til Karl V av det tysk-romerske rike, og den fremtidige hertugen av Savoie tjenestegjorde i Karls hær under krigen mot Frans I av Frankrike. Der utmerket han seg ved å erobre det franske Hesdin i juli 1553. En måned senere døde faren, og Emanuele Filiberto ble hertug. Men det han arvet var nærmest en tom tittel, fordi mesteparten av hertugdømmet hadde vært okkupert og administrert av franskmennene siden [1536]]. Emanuele Filiberto fortsatte derfor å tjenestegjøre for habsburgerne i håp om å få tilbake landeiendommen sin. Han var Filip II av Spanias guvernør av Nederlandene fra 1555-1559. I denne stillingen ledet han personlig en spansk invasjon i Nord-Frankrike og vant en strålende seier i Saint-Quentin i august 1557.
Etter Freden i Cateau Cambrésis i 1559 mellom Frankrike og Spania, ble hertugdømmet gitt tilbake til Emanuele Filiberto. Han giftet seg da med Marguerite, hertuginne av Berry (1523 - 1574), som var søsteren til Kong Henrik II. Deres eneste barn var Carlo Emanuele I av Savoie.
Emanuele Filiberto brukte nå sin makt på å vinne tilbake det han hadde tapt i de kostbare krigene med Frankrike. Han var en dyktig politisk strategiker, og utnyttet de forskjellige småkranglene i Europa til sakte å gjenvinne territorier både fra Frankrike og Spania, inkludert Torino. Han kjøpte også opp to territorier. Internt i hertugdømmet flyttet han hovedstaden fra Chambéry til Torino, og erstattet hertugdømmets offisielle språk latin med italiensk. Da han døde i 1580, var han i gang med et forsøk på å skaffe seg herredømmet over marki-lenet Saluzzo.
