Ecdicius
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ecdicius var en gallo-romersk aristokrat som kjempet mot visigoterne på 470-tallet. Han var sønn til den tidligere vestromerske keiseren Avitus (455-457). Vestromerriket hadde tidligere avstått Akvitania i Sørvest-Gallia til visigoterne, men begynte, særlig under kong Eurik (466-484) å trenge vestover inn i Ecdicius hjemområdet Auvergne. Omkring 471 begynte Ecdicius å samle sammen en motstandstyrke. Dette måtte han gjøre lokalt da all sentral romersk autoritet i området hadde brutt sammen. På et tidspunkt skal han ha klart å bryte den gotiske beleiringen av byen Clermont-Ferrand med kun 10 eller 18 mann. Forsvaret av Clermont-Ferrand var ledet av en annen motstandskjemper, biskopen og skribenten Sidonius Apollinaris.
I 474 ble Ecdicius utpekt til patrisier og magister militum av keiser Julius Nepos. Ecdicius’ bedrifter må tydeligvis ha blitt lagt merke til, men i hvor stor grad han virkelig klarte å stagge visigotisk ekspansjon er uvisst. Våren 475 valgte Nepos å inngå fredsavtale med visigoterne hvor han avsto Auvergne mot at visigoterne skulle trekke seg ut av Provence. Kildene er kortfattige og uklare på hva som videre skjedde. Nepos skal ha utpekt generalen Orestes til sin nye magister militum og beordret Ecdicus å reise til Italia. Kort tid senere fordrev Orestes Nepos fra Italia og utpekte sin egen sønn Romulus Augustus til keiser. En mulig forklaring er at Nepos var påtvunget Orestes av det romerske senatet og kalte til seg sin galliske hærfører for å forsøke å få bukt med dette problemet.
