Flavius Orestes
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flavius Orestes (død 28. august 476) var en romersk-germansk general og statsmann. Orestes var født i Pannonia. Han tjenestegjorde for en tid ved hunnerkongen Attilas hoff og reiste to ganger til Konstantinopel som ambassadør. Etter hunnerikets sammenbrud reiste Orestes til Italia hvor han gjorde karriere i hæren. I 475 ble han utnevnt til magister militum av den vestromerske keiseren, Julius Nepos, men viste seg snart å være heller lite lojal. 28. august samme år tok Orestes kontroll over Vestromerrikets hovedstad, Ravenna. Julius Nepos flyktet til Dalmatia.
Orestes valgte å innsette sin sønn Romulus Augustus til keiser. Orestes var selv av blandet herkomst mens hans kone var romersk, kansje håpte han at Romulus skulle være mer aksepterbar. Romulus ble ikke anerkjent av den østromerske keiseren Zeno, og siden Julius Nepos fortsatt kontrollerte Dalmatia var Orestes’ myndighet i praksis begrenset til Italia. Uansett skulle ikke Orestes’ herredømme vare lenge, han fikk snart problemer med hæren. Økonomien var dårlig og soldatene ønsket betaling i form av landjord. Orestes nektet og hæren gjorde opprør ledet av den germanske hærføreren Odovakar. Orestes ble tatt til fange og drept 28. august 476 utenfor Piacenza. Kort tid senere avsatte Odovakar Romulus Augustus og insatte seg selv som konge av Italia.
