Dverg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En dverg kan referere til en mytisk skapning fra folketro eller et uvanlig kortvokst menneske.
[rediger] Dverger i norrøn mytologi
I den norrøne mytologien var dvergene kjent for sin smedkunst. De bodde i fjell og huler, og ut av berget hamra de metaller (først og fremst gull) som de skapte smykker og verdigjenstander av. I følge kvadet Voluspå skapte gudene dvergene av «Brimes blod og Blåins legger», som er kenninger for hav og jord.
Voluspå har ei lang liste med dvergenavn. Alle dvergene har mannsnavn. Navna peker mot et bilde av dvergene som menneskeliknende, men ikke fullvoksne, bleke og søvnige.
[rediger] Dverger hos J.R.R. Tolkien
I J.R.R. Tolkiens verden ble dvergene skapt av smeden Aulë, som var en vala, lenge før alvene og menneskene. Aulë var utålmodig og ville ikke vente på Ilúvatars barn for å få elever til smedkunsten. Derfor skapte han de syv forfedrene til dvergene i hemmelighet.
Ilúvatar adopterte dvergene som om de var hans egene barn og gav dem en egen vilje da han skjønte at Aule var villig til å ofre dem. Men de fikk ikke lov å se verden før de førstefødte (alvene). Derfor la Aulë dvergene under jorden for å sove, og vekket dem først etter at de første alvene var kommet.
Aulë oppdrog dvergene sterke og sta, slik at de kunne stå imot Melkor. Derfor klarte heller ikke Sauron å forføre dem med maktens ringer slik han klarte det med menneskene.
Dverger lever nevneverdig lenger enn mennesker, men ikke evig. Hva som skjer med dem etter at de dør er uklart: en teori (som alvene foretrekker) er at de går tilbake til jorden og steinen de i sin tid ble laget av, en annen (foretrukket av dvergene selv) er at Aulë Skaperen, som de kaller Mahal, samler dem i særskilte saler i Mandos, og at Aulë i gammel tid eklærte for deres fedre at Ilúvatar vil hellige dem og gi dem en plass blant alver og mennesker til slutt.
