Det andre slaget om Kristianstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det andre slaget om Kristianstad var ansett som krigens avgjørelse. For ved å erobre den ene av de to viktigste danske besittelser og deretter tok kontroll over østlige Skåne samt lukket de østlige landskaper for danske styrker var det nå mot Øresund danskene fremdeles holde deres besittelser. Det danske kravet i de påbegynnende fredsforhandlingene som startet det året var blitt svekket til fordel for Sverige.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Begynnelsen 3 Beleiringen 4 Langstigningene 5 Slaget som ikke hendt 6 Slutten 7 Etterspillet 8 Kilde

[rediger] Bakgrunnen

Den skånske krig 1675-1679 startet etter et svensk nederlag i Brandenburg, Tyskland som fikk danskene under Christian V til å erklære krig mot Sverige i revansjelyst for å gjenerobre de tapte provinser øst for Øresund som var tatt i 1658 ved Roskildefreden da man ment tiden var grundig.

Etter å ha desimerte svenskene i Svenske Pommern ment man at faren for et angrep fra sør var borte så en offensiv mot Skåne kunne startet. Slaget ved Öland sikret danskene deres sjøherredømme slik at en betydelige hær kunne blir landsatt i sommeren 1676 og deretter begynte å tar den ene etter den andre av de viktige befestninger for militær kontroll. De to viktigste priser var Landskrona og Kristianstad, hver for seg kontrollere de vestlige og østlige del av Skåne. Men Slaget ved Lund i desember 1676 fulgt til at svenskene kunne biter seg fast og benyttet det til å gjenerobre de østlige befestninger.

[rediger] Begynnelsen

Helt siden vinteren 1677 hadde svenskene settet av et observasjonskorps for å holde et øyne med den sterke festningen i Kristianstad etter de andre støttepunktre som Kristianopel og Karlshamn var tatt tilbake, men det var ikke før general Baudissins tokt til Kristianstad i 5. til 17. august 1677 etter Slaget ved Landskrona man begynt å rettet angrep på befestninger rundt byen.

Det første var mot en liten skanse på den andre enden av Långebroen hvor 300 danskene holdt til som det hadde vært gjort utfall fra så Karl XI vil ødelegge den sammen med broen. 1 000 svenskene i to storminger den 16. august 1677 støttet av seks kanoner klart å tar skansen og brøt ned mesteparten av broen etter kraftige kamp med stor tap på begge sider. Der var feltmarskalk Aschebergs sønn, en oberstløytnant, drept i spissen for sine menn.

Baudissin hadde kommet til Kristianstad dagen før, men kunne ikke bli etter Längebroen som ført over Helgeåen til byen fra vest var angrepet og brent ned. Deretter slo han bro over elven ved Åhus for å kom seg over til landskrona under forfølgelse av Karl XI. Toktet var et avledningsmanøver for å lokket vekk den svenske hæren mens danskene kunne kom seg til Helsingborg bare for senere å trakk seg ut over Øresund tilbake til Sjælland.

Da Karl XI oppdaget dette ment han at en beleiring kunne nå endelige begynner mot Kristianstad og deretter besluttet seg å slå leir ved Norrvidinge for å hindret utfall fra Landskrona for resten av høsten. General Schultz blir sendt med 1 500 menn for å omringer Kristianstad i hensikt på å bombardere byen med artilleri fra en holm på elven, men istedenfor blir artilleriet satt ved enden av Låangebroen og dermed blir bombardementet ineffektiv. I september eller oktober hadde Schultz lært at Karl XI hadde brutt opp med 2 000 rytterne for å kom seg til Halland i retning Göteborg og vil dermed fulgt etter. Men Karl XI som hadde stoppet i Laholm ved nyheten om at Gyldenløve hadde trukket seg tilbake, var sint over Schultzs handlinger som å brøt opp uten ordre og beordre resten av sin hær ved Norravidinge mot Landskrona mot Kristianstad.

[rediger] Beleiringen

Ved ankomsten oppdaget svenskene at danskene var snar med å gjenreist Långebroen og reiste sterke stillinger, deretter sikret deres kommunikasjoner med Østersjøen gjennom Helgeåen med båter og prammer. Den 1. november gjorde danskene utfall over Långebroen og nord for byen Kristianstad. Karl XI deretter angripe for å ødelegge den viktige broen med fasciner satt på båter som blir ført nedover elven den 8. november etter to dager med mye strid med stor tap på begge sider. Der klart to danske tungt bevæpnede prammer å stoppet angrepet på sjøveien og avslå flere angrep fram til 10. november. Etter fem dager med blodige kamp måtte kongen til slutt gir opp etter et ukjent, men stort tap inkludert 14 båter med sprenglegemer, stormstier, øks og brennbare verk. Bare i en natt skulle 72 svenskene ha blitt drept.

Etter det valgt Karl XI å går med sin hær i vinterkvarter mellom Helgeåen og Karlshamn så man kunne fortsetter med beleiringen gjennom vinteren som var langtfra uvirksomt med raid fra begge sider og mye snapphanevirksomhet. Da nyttåret kom, måtte Karl XI til Halmstad for å holde riksdagen og deretter overlatt kommandoen til feltmarskalk Ascheberg som tilkalt seg et krigsråd hvor man blir enig om å innesluttet festningsbyen ved å reiste skanser på de beherskende punkter rundt omkring. De to skanser ved Åsum og Härlöf som var allerede bygget, blir forsterket under general Mortaigne mens man begynner å oppføre en ny skanse som het «Stenskansen» på den vestre enden av Långebroen lik ved den danske skansen som kunne kom under beskytning fra flere hold. Det fulgt til dansk utfall for å stoppet arbeidet med 27 båter og siden tre dager med bombardement, men byggingen blir ferdigført. Samtidig var en skanse oppført på Lillö.

Da Karl XI vendt tilbake tidlig i mars 1678 befalt han at Långebroen skulle ødelegges. Etter det kunne ikke flere utfall på den vestre siden være mulig, men det var fremdeles utfall med blodige kamp på den østre siden. Anleggsarbeidene fortsetter i flere måneder og det var et forsøk på å demme opp elven Helgeåen for å oversvømme Kristianstad uten at det lykkes. Idet de første forsterkninger kom fra Sverige ved juni 1678 hadde svenskene under Ascheberg og den dyktige festningseksperten Erik Dahlbergh ringet inn det vanskelige byttet med en kjede av skanser og andre feltbefestninger.

Rasende kamp blusser opp flere ganger gjennom sommeren som den 11. juli da et dansk utfall var slått tilbake nord for byen, dager etterpå klart endelige svenskene å ødelegger et blokkhus som hadde beskyttet Långebroen på landsiden og deretter å tar den viktige Beckholmen tidlige i juni der man kunne anlegge en sterk skanse for å sperret av sjøveien til Østersjøen og å kontrollere Helgesjøen. Von der Osten så seg nødt til å måtte sende meldning til Christian V om at Kristianstad står i fare for å falle hvis unnsetning ikke kom.

[rediger] Langstigningene

Først den 15. juli 1678 etter Beleiringen av Helsingborg var overstått, brøt den danske hæren under Christian V opp fra Landskrona for å unnsetter garnisonen i Kristianstad som hadde forsvart seg tappert og bad så admiral Niels Juel om å hjelpe til på Åhus-kysten for å gjenopprettet kontakten med den beleirede byen. Hæren fortsetter til Mölleröd der de måtte stoppet opp for flere dager for at det tunge artilleriet skulle kom etter. Man vil fange inn den svenske hæren mellom hæren og flåtens landstigningsstyrker og samtidig brøt opp beleiringen av Kristianstad.

Den 20. juli 1678 seilt 7 krigsskiper samt et brannskip og tre galioter til Landöen sør for Trolle-Ljungby med 900 danske soldater under oberst Stuart som blir landsatt der de straks bygge feltbefestninger for å beskytte seg mot et angrep som kom først den 21. juli 1678. Kampen ved Ljungby mellom oberst Stuart med 900 menn og oberst Axel Wachtmeister med 200 ryttere og 500 infanterister endt med et dansk nederlag der 115 danskene var drept samt 8 tatt til fange mot et tap på tre drepte.

Samtidig hadde major Månesson kastet tilbake et annet dansk parti ved Mörumsåen. Wachtmeister patruljere fram og tilbake langs kysten for å avskremte flere langstigninger og fikk slått vekk en ny landstigning den 24. juli før han fikk kanoner. Den neste dagen fikk han drevet vekk flåten fra ankerplassen og tvunget den lengre ut på sjøen.

Den 29. juli til 1. august 1678 hadde en betydelig dansk styrke blitt landsatt ved Karlshamn i hensikt på å erobre og ødelegger byen etter ordre som var kommet fra Christian V men Gyllenstierna med en svensk styrke på 150 dragoner hadde dratt dit for å hente proviant og overrasket langstigningstyrken. Der kom det et sammenbrudd da flere offiserer flykter slik at danskene blir drevet på sjøen med stor tap. Etter svenske kilder 400 drepte og 30 fanger, etter danske kilder 97 drepte og 31 sårede. Dette kalles Kampen ved Karlshamn

Etter dette besluttet admiral Juel å brøt opp og stevnet til farvannet utenfor Rügen der forsyningsskiper fra København var på vei.

[rediger] Slaget som ikke hendt

Den 21. juli 1678 kom den danske hæren på 13 000 mann under overgeneral Fredrik von Arensdorf på vegne av kongen til Önnestad et kort stykke fra Kristianstad og bare en mil fra den svenske leiren som var beskyttet av de skogkledde Skepparlöfs bakkene fra å blir oppdaget og angrepet. Arensdorf som kunne ha fortsettet marsjen og snublet over svenskene som var uklar om trusselen, valgt å stoppet akkurat da man skulle tar disse viktige bakkene som kunne gir dem god overblikk over de svenske stillingene og byen. Han deretter beordert kanonskudd som signal for at man skulle slå leir, men dette varslet Karl XI som var overrasket at danskene var kommet så nær.

Ascheberg realisert faren ved å lot disse viktige høydene være og deretter med kongens tillatelse kom seg opp på Skepparlöfs bakkene med en stor styrke og 8 kanoner i ly av mørket under en farefull fremrykkelse og Dahlberg begynner med en gang å oppføre skanser og batterier med vern. Først om morgen ment man seg klar for strid akkurat da Ascheberg og Dahlberg hørt tre kanonskudd fra den danske leiren. Der hadde generalene etter lang tid i et krigsråd kommet fram til at man burde tar de viktige høydene. Det var signalet for at de danske styrkene skulle opp på høydene. Men svenskene svart med kanonskudd og idet dagslyset kom, så danskene til deres berystelse at det var reist sterke befestninger i løpet av natten som vil gjør et angrep vanskelige.

Valget av Arensdorff som hærfører vist seg å være ytterst uheldig for han var ikke en kompetent offiser som savnet evne for å disiplinerte de andre offiserer som hadde begynt å blir uregjerende og mer vanskelige å bringer i orden. Manglende samorden og motsetninger mellom høytstående offiserer affektere den danske hæren negativt, dessuten var ikke Arensdorff en mann som søkte kamp. Han hadde forsinket Christian Vs ønsker om å unnsetter Kristianstad slik at den danske kongen mer lyttet på general Wedel som vil til Kristianstad.

Istedenfor en mer aktiv rolle valgt Arensdorff å være uvirksomt og det hadde ledet til tapet av de viktige høydene. Deretter står den danske hæren uvirksomt i to uker ved Kristianstad som et resultat av Arensdorffs motvilje og Christian Vs manglende ferdigheter som feltherre som befalen i rådvillhet. I mellomtiden fortsetter beleiringen under Dahlbergs ledelse. Akkurat idet man realisere viktigheten av å reddet byen fra et uunngåelige fall etter flere modige svømmere hadde tatt seg ut, hadde Arensdorff sendt vekk det tunge artilleriet og trenet til Helsingborg. Etter et nytt krigsråd blir man enig om at det var ikke lenge mulig å gjør ett angrep, hvilken var overraskende i seg selv. Den 30. juli 1677 besluttet Christian V å forlater leiren til København.

[rediger] Slutten

Christian V utsendte flere famøse ordrer og ett av disse var at von der Osten skulle få overgir seg, før han dro hjemover. Karl XI var rask med å underrettet kommandanten om at den danske kongen var dratt fra hæren og deretter bad ham om å innegår kapitulasjon. Von der Osten kunne ikke annet enn å akseptere den 1. august ved å erklært villighet til å forliket seg mot fri marsj til Helsingborg.

Den 4. august 1678 kl. 10 om formiddag var det annet slaget om Kristianstad over da von der Osten og Acheberg møtes på Beckholmen. Dagen etterpå marsjere bare 1 100 menn, de fleste utsultet og avkreftet, under militære heder og fikk fri leder til Helsingborg under svensk vakt, da hadde flere tusener omkommet siden høsten 1677.

[rediger] Etterspillet

Med Kristianstads fall måtte nå den danske hæren brøt opp fra Önnestad om natten mellom den 6. og 7. august og bare to dager feiret Karl XI seieren. Arensdorff blir tatt i arrest og stilt for krigsrett etter general Wedel overtok ledelsen.

I mellomtiden begynner de danskene soldatene å utført en meget brutal ordre gitt dem den 30. juli: Brente jords taktikk. Alle byer, landsbyer og grisgrender skulle ødelegges, alle farkoster og all mat som bondeutstyr skulle ødelegges. Lund, Laholm, Knutstorp, Eriksholm, Rosendal, Ystad, Trelleborg, Simrishamn og Skanör blir utsatt for ild og vandal. Christian V hadde endelig innsett at Skåne var mest sannsynlige fortapt for dansk hegemoneri og dermed vil ødelegge det han ikke kunne får. Han tvunget flere til å måtte drar med over til Sjælland og deretter ment at de gjenværende skulle betraktes som fiender. Over 15 000 måtte flyktet presset av begge parter over Øresund til en usikker fremtid. I mellomtiden fortsetter herjingene med ild og blind plyndring som rammet sivilbefolkningen meget hardt.

Karl XI brøt sin hær opp fra Kristianstad og marsjerer til Gudmundstorp for hvile og for å mottar bedre underhold for en hær som nå telle 10 000 mann. Deretter kom han til Norravidinge ved Landskrona, holde Helsingborg under observasjon og siden observere flere skip fraktet de danske troppene over til Sjælland i september 1678. Deretter kunne han går til vinterkvarter.

[rediger] Kilde

Claes-Göran Isacson Skånska kriget 1675-1679 2000 ISBN 9188930874

Jørgen H. Barfod Den Danske Flådes Historie 1660-1720, Niels Juels flåde 1997 ISBN 8700302260