Beleiringen av Helsingborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beleiringen av Helsingborg var Danmark-Norges siste seier på Skåne og dessuten en av de verste feiltakelser under krigen. Istedenfor å unnsette garnisonen under Det andre slaget om Kristianstad valgt danskene å beleire og tar Helsingborg, dermed mister mye verdifull tid og kom sent til Kristianstad.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Beleiringen 3 Etterspillet 4 Kilde

[rediger] Bakgrunnen

Etter Slaget ved Lund desember 1676 og Slaget ved Landskrona juli 1677 var danskene tvunget over på defensiven med bare to vitale besittelser tilbake, Landskrona og Kristianstad. Christian V var ikke helt slått dagene etter det siste storslaget og vil søke et nytt slag ved å rykket mot Helsingborg som var tatt tilbake av svenskene sent i desember 1676 i august 1677. Men hans generalene var motvillige og motløst slik at man til slutt var enig om å lot syv rytterregimenter under general Baudissin foretar et tokt mot Kristianstad for å lokket vekk Karl XI med hans hær så man kunne flyttet hæren mot nord. Dette lykkes, men fulgt til den uforutsette konsekvensen ved at Karl XI besluttet seg for å sette Kristianstad under beleiring. I mellomtiden hadde mangel på underhold og en apatisk stemning blant befalet fulgt til den tunge besluttelsen om å trekke ut styrkene til fordel for en ekspedisjon til Rügen i september og for å hjelpe Brandenburg.

Utover høsten og vinteren blir krigen gradvis en konflikt mellom patruljer og raidingsstyrker som hjemsøkte de skånske traktene som blir åsted for ødeleggelse, plyndring, sanking av kontribusjon som stadige blodige trefninger og kamper. Allerede under Baudissins retrett til Landskrona så man de første eksempler på brente jords taktikk av de danske soldatene mens snapphanene blir mer aktiv enn før med stadige overfall og plyndringstokt. Ved å lot de svenske soldatene blir på fremmed jord under vinterkvarteret blir sivilbefolkningen utarmet og tvunget til mer voldelige motstand. Men krigstrøtthet sprede seg også slik at danskene som fikk et forklaringsproblem ovenfor skåningene med deres fremferd, fikk færre rekrutter for friskytterne.

Det neste året startet med overførelser av danske tropper over Øresund slik at et større tokt kunne skjer under ledelse av to generalmajorer med 700 mann den 26. april 1678 fra Landskrona mot Ängelholm nordøst for Helsingborg i hensikt på å avskåret forbindelsene mellom festningsbyen og hovedkvarteret for Karl XI i Ljungby, Småland. Ängelholm blir inntatt under storming dagen etterpå av danskene som ikke gav nåde til den mindre garnisonen på 130 svenskene og heller ikke til sivilbefolkningen. Deretter begynner danskene å systematiske ødelegger vestlige Skåne vekk fra Øresundskysten, slått vekk flere patruljer og tok til fange 125 svenskene i Borgeby to uker senere. Det var for å hindret den svenske hæren fra å kunne nærme seg Landskrona eller Helsingborg, herregård og slott som mindre befestninger samt mer solide bygninger av militær verdi blir brent ned eller brutt ned. For å hindret at man kunne livnære seg på landet blir fedrift og annet husdyr tatt vekk, tusener av kyr, gris, sau og annet blir bortført. Dette felttoget startet ved 26. april blir på den danske siden betegnet som «Studekrigen» fram til tidlige juni 1678.

Ved 7. juni 1678 startet danskene en innringning av Helsingborg med flere tokter mot de mindre befestninger som å holde festningen avskåret fra resten av Skåne. Men for å kunne fullført dette måtte skansen i Knudstrup ødelegges og etter flere mislykkende angrep klart endelige hertugen av Croy å inntar den med 400 soldater og 9 skytser den 21. juni. Den svenske garnisonen på 110 mann måtte overgir seg etter et tap på 5 drepte og flere sårede.

[rediger] Beleiringen

Beleiringen var allerede startet den 9. juni 1678 da hertugen av Croy angriper og inntok byen som for fjerde gang i krigen blir plyndret og deretter satt inn beleiringstrenet mot festningen under kommandant Carl Hårds ledelse. Kort etterpå kom Christian V med 7 000 mann fra Landskrona og deretter hjelpe hertugen. Men Hård verget seg hardnakket og klart å stoppet de første angrepene slik at offiserer begynner å fryktet for utfallet av beleiringen.

Karl XI fikk lært om beleiringen av Helsingborg og besluttet seg å unnsette denne ved å brøt opp med 7 000 ut av de over 9 000 menn ved Kristianstad ikke minst siden den viktige skansen i Knudstrup var tatt den 21. juni. Han for deretter vestover, men erfaringer fra august 1677 gjorde at man marsjere framover langsomt og nådde Skarholt ved Getinge bro den 30. juni der han så svenske faner på vei fra Helsingborg.

Da skansen i Knudstrup var tatt, vendt man så seg mot befestningen på Erichssholm litt lengre vekk og der fikk snapphanene i nærheten tak på et intakt brev fra den svenske kongen som skulle til kommandanten Hård i Helsingborg. Velkjent med kodespråket hos svenskene var det mulig å forfalsket et brev med et autentisk underskrift av Karl XI og hans segl. Deretter kunne hertugen av Croy som hadde funnet på denne krigslisten med den danske kongens hjelp, sende brevet til svenskene i Helsingborg gjennom en prestefru som var truet til å gjør det siden hennes mann var satt i arrest hos danskene som utpressing.

Hård derfor trodde at brevet var ekte og besluttet seg å overgir etter instruksjoner på brevet som underrettet ham at intet hjelp var på vei. Samtidig hadde danskene foretatt synlige forberedelser for storming for å settet et press på ham. Den 27. juni 1678 marsjere så Hård ut med sin besetning under militær heder og overlatt festningen til danskene.

[rediger] Etterspillet

Da Karl XI møtte Hård og fikk lært hvorfor obersten hadde ikke fulgt ordrer, ble han fra seg av vrede og umiddelbart satt den uheldige obersten i arrest den 30. juni, anklaget ham for å være lettlurende og en «narr». Hård i det minst fikk beholdt liv og eiendom ved å kunne forsvare seg med at han var utsatt for en utspekulert list ved bruk av den svenske kongens segl under krigsretten selv om han blir avskjedet som offiser.

Deretter måtte Karl XI vende tilbake til Kristianstad. Men Christian V brøt ikke opp fra Landskrona med sin hær før den 15. juli 1678, man hadde sløst bort for mye tid på å rensket vestlige Skåne for livsnødvendigheter og mulige befestninger og deretter på å tar Helsingborg slik at Kristianstad var på randen av overgivelse ved midten av juli. Arensdorff som overgeneral var sterkt mot unnsetning og vil ikke våge å søke slag, hans strategi var altfor langsomt og nølende. Så idet man endelige kunne startet på felttoget mot Kristianstad var det nesten for sent.

Ved 30. juli 1678 måtte Christian V til slutt erkjennet at krigen var tapt gjennom hans dårlige ledelse og en stab som var full av kranglevoren offiserer under en svak overgeneral. Seieren i Helsingborg smaker nå bittert fordi tapet av nøkkelen til østlige Skåne ment at deres muligheter for å kunne får de tapte provinsene på den andre siden av Øresund var blitt redustert.

Da den danske hæren kom tilbake til Sjælland i september 1678 besitter nå danskene bare Landskrona innesluttet av svenskene og Helsingborg. Ystad blir oppgitt til slutt av admiral Juel som ført med seg mange skåninger som rømte deres by som blir satt i flammer. Christian V hadde oppgitt Skåne, Halland og Blekinge.

[rediger] Kilde

Claes-Göran Isacson Skånska kriget 1675-1679 2000 ISBN 9188930874