Dansketiden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dansketiden blir i Norge regnet som den tiden Norge var i union med Danmark. «Den evige unionen» startet 29. august 1450 og sluttet 14. januar 1814. Tiden er også blitt betegnet som «400 års natten». I hele perioden var Dannebrog også det offisielle norske flagget.
Ved unionsinngåelsen ble det bestemt at de to rikene skulle fungere som to selvstendige stater og med hvert sitt riksråd, men med felles konge (Christian I). Dette fungerte imidlertid dårlig, ved at det norske riksrådet følte seg styrt fra Danmark. Ved et riksmøte i København i 1536 ble det derfor besluttet at Norge skulle opphøre som eget rike, og være underlagt den danske krone som et annet dansk landskap. Dette vedtaket var et brudd på unionstraktaten og derfor av tvilsom gyldighet. Det fikk heller ingen praktisk betydning. Unionskongene ignorerte det i praksis gjennom å fortsette å titulere seg konger «av Danmark og Norge». Norge fortsatte også med eget lovverk og egen stattholder.
Ved Kielfreden 14. januar 1814 skulle Danmark overgi Norge til Sverige, og ved Mossekonvensjonen 14. august 1814 gikk Norge i personalunion med Sverige.
[rediger] Ekstern lenke
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
