Childebert I
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Childebert I (Reims, ca 496–558) var merovingernes konge av Paris og var en av de fire sønnene til Klodvig I som delte kongedømmet til frankerne etter at deres far døde i 511.
I delingen av riket fikk han som sin del byen Paris, området nordover til elven Somme, vestover til den engelske kanal og halvøya Armorica.
Etter mordet på hans bror Clodomers barn, annekterte Childebert byene Chartres og Orléans. Han tok del i forskjellige ekspedisjoner mot kongedømmet Burgund, og i 534 fikk han sin del av kongedømmets bytte i form av Mâcon, Genéve, og Lyon.
Da Witiges, østgoternes konge, avstod Provence til frankerne i 535, ble områdene Arles og Marseille gitt til Childebert av hans brødre.
I 531 fikk han bønn om hjelp fra sin søster Chrotilda, konen til kong Amalarik av vestgoterne. Den arianske kongen i Hispania, hevdet Chrotilda, mishandlet henne, som var katolikk, på det verste. Childebert dro ned med en armé og beseiret goterkongen og drepte ham i slaget. Chrotilda døde på vei tilbake til Paris av ukjente årsaker.
Childebert utførte andre ekspedisjoner mot vestgoterne. I 542 tok han Pamplona i eie med hjelp av sin bror Klotar I, og beleiret Zaragoza, men ble tvunget til å trekke seg tilbake. Fra denne ekspedisjonen tok han med seg en verdifullt relikvie, kappen til St Vincent. Til ære for denne byyget han ved Paris porter det berømte klosteret til St Vincent, senere kjent som Saint-Germain-des-Prés.
Han døde en naturlig død i 558 og ble gravlagt i klosteret han hadde grunnlagt, hvor hans grav har blitt funnet.
| Forgjenger: Klodvig I |
Konge av Paris |
Etterfølger: Klotar I |
