Bunad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tradisjonelle folkedrakter fra østre Telemark.

Bunad er en samlebetegnelse som brukes på flere typer klesdrakter i Norge. For det første brukes det om tradisjonelle folkedrakter, og for det andre brukes det om historiserende moderne festdrakter som ble konstruert i det 20. århundre. Bunader brukes i Norge hovedsakelig ved fest- og høytider. Navnet kommer av norrønt «búnaðr» («utstyr til hushold», «klær»).

De vanligste bunadstypene har navn etter det geografiske område de har sin opprinnelse i. Utformingen av bunader er resultatet av både tradisjonell utvikling og organisert arbeid for å skape festdrakter. Utformingen av en bunad er typisk meget forseggjort, med broderier, sjal og håndsmidde sølv- eller gullsmykker.

Men folkedrakter (f.eks. beltestakk fra Telemark) er autentiske drakter, er de fleste bunader konstruerte. Flertallet av drakter som markedsføres som bunader har svært liten forankring i tradisjon, men er konstruert i det tyvende århundre. Bunadbevegelsen går tilbake til Hulda Garborg.

Innhold

1 Bunadtradisjoner i Norge
2 Norske bunader (utvalg)
3 Se også
4 Eksterne lenker
- 4.1 Historiske folkedrakter

[rediger] Bunadtradisjoner i Norge

Kvinnebunad fra Oppdal og mannsbunad fra nordre Gudbrandsdalen

Det er vanlig å bære bunad som klesdrakt ved feiring av høytidsdager - f.eks. nasjonaldagen (17. mai) eller brylluper. Bunader (og folkedrakter) er også sterkt tilknyttet folkedans og folkemusikk. Det finnes omkring 200 ulike typer bunader i Norge.

Hver type bunad har sin egen bakgrunn og opphavssted. De fleste er laget etter gamle lokale tradisjoner, mens andre er rekonstruert på 1900-tallet, basert på lokale og historiske kilder.

Interessen for bunader startet allerede i siste halvdel av 1800-tallet som en del av nasjonalromantikken. Over hele landet begynte man å ta i bruk enkelte folkedrakter, slik som kvinnedrakten fra Hardanger, og flere, spesielt i byene, begynte å interessere seg for å finne ut hvordan draktskikkene hadde vært på landsbygda ikke så mange tiår tidligere.

De organiserte rekonstruksjonene basert på lokale tradisjoner startet med folkedansbevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet, med pionerer som Hulda Garborg (1862-1934) og Klara Semb (1884-1970). De baserte seg på flere kilder - bl.a. gamle eksisterende drakter og billedmateriale slik som Johan F. L. Dreiers folkedraktavkareller og Johann Heinrich Senns kobberstikk av Dreier's arbeider fra starten av 1800-tallet. Deres arbeide har blitt fulgt opp av entusiaster over hele landet, og nye bunadvariasjoner lages fremdeles.

I 1947 ble det opprettet en offisiell institusjon for å veilede i spørsmål angående norske bunader - «Landsnemda for Bunadspørsmål» (nå kjent som «Bunad- og folkedraktrådet»).

I folkedrakt-forskning skiller man mellom bunad og folkedrakt. «Folkedrakt» er den lokale klesdrakt fra tidligere tider, med alle sine variasjoner og bruksmåter. Bunader brukes kun om festdrakter.

Blant de eldste norske bunadene finner vi de fra Bergen, Setesdal, Telemark, Numedal, Hallingdal, Gudbrandsdalen og Røros.

Det er en pågående debatt med hensyn på hva som er «korrekt» måte å bære bunad, mellom de som mener bunader strengt bør følge tradisjonelle utforminger (av noen betegnet som «bunadspolitiet»), og de som synes det bør være mindre strengt og åpne for videreutvikling og alternative utforminger.

[rediger] Norske bunader (utvalg)

Hardangerbunad med brudekrone	Hulda Garborg (1862-1934) i bunad	Hulda Garborg i annen bunad	Budeie fra Hallingdal malt av Gerhard Munthe 1890
Frieriet av Nils Bergslien	Kven er størst måttru av Nils Bergslien	Nordiske bunader og folkedrakter på færøysk frimerke	Tysk framstilling av norsk bunad ca. 1861