Blot-Svein
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blot-Svein (død ca 1087) var konge over sveaerne i årene 1084-1087.
Noen kilder har markert Svein (eller Sverker) som sønn av Håkan Røde, noe som er usannsynlig ved at han i så fall var gift med sin egen tante. Andre kilder hevder at han var sønn av høvding i Østergøtland ved navn Kol (som da skulle ha vært Sverker den eldres farfars far). Trolig ble Svein født en gang på 1050-tallet og han skal ha vært gift med en av kong Steinkils døtre.
I år 1084 var Inge Stenkilsson den eldre konge og han presset på med alle midler på å kristne sveaerne. Sveaerne flest var lite begeistret til å bli tvunget til å oppgi det de trodde på og som brøt med all sed og skikk til fordelen for en utenlandsk religion som kristendommen. Sed og skikk krevde at kongen selv ledet blotet på tinget i Gamla Uppsala, men Inge den gamle nektet å gjøre dette. Tinget ga ham da et vennlig ultimatum: Blot eller gå av som konge. Som kristen fantes det ikke noe alternativ for Inge den gamle, og han ble tvunget til å frasi seg tronen.
I henhold til tradisjonen steg da hans svoger fram, en Svein eller Sverker, og sa seg villig til å lede blotet og dermed også å overta tronen. Som en slektning av Inge den gamle var Svein lett å akseptere for tinget i og med at han ikke var av ringere byrd enn forgjengeren. Denne mannen ble kalt for Blot-Svein.
Kirken forteller om denne hendelsen i en offisiell legende forfattet flere hundre år senere av den engelske biskop Eskil som til hest dro til Strängnäs som var stedet for blotet. Der ble okser og får slaktet som offer til de gamle gudene og det ble holdt et storstilt gjestebud til gudenes og kongens ære. Eskil stilte seg opp midt i blant sveaerne og forsøkte å tale imot dem og deres handlinger. Sveaerne mislikte dette så pass mye at de kastet stein på ham inntil han holdt opp. Etter Eskils død skal flere undere ha skjedd, ifølge kirkens legende, blant annet skal en kilde ha sprunget opp som fortsatt skal finnes der, skjønt ingen vet hvor. Eskil skal være Sveriges første martyr og er en av de første helgener.
Rundt år 1087 – tre år senere – kom Inge den gamle tilbake fra Vestergøtland hvor han fortsatt var høvding eller småkonge. Han kom med en stor mengde hærmenn til Gamle Uppsala. I ly av mørket omringet de langhuset til kongen og tente på det. Når kong Blot-Svein brøt ut og forsøkte å flykte drepte de ham.
Til tross for drapet på sin svoger maktet ikke Inge den gamle å konsolidere sin makt. Sveaerne valgte Blot-Sveins sønn Erik Årsæl til ny konge. Året som fulgte må ha gitt god avling for bøndene ettersom tilnavnet ‘Årsæl’ henspiller på det, men Erik satt bare med makten i knapt et år. Muligens var han bare unggutten og et lett spill for en slu og hensynløs mann som Inge den eldre. I og med at tempelet på Gamla Uppsala ble brent ned året etterpå antar man at Erik Årsæl også ble drept av Inge den gamle som således på brutalt vis grep og holdt fast ved kongemakten. Med tempelet nedbrent ble det også en offisiell slutt for åsatroen i Sverige.
| Forgjenger: Inge Stenkilsson den eldre |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Erik Årsæl |
