Baltimore erkebispedømme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Baltimore erkebispedømme Archidioecesis Baltimorensis |
|
| Intet bilde | |
| Status: | Metropolitanerkebispedømme |
| Land: | Amerikas forente stater |
| Bispesete: | Baltimore, Maryland |
| Katedral: | Maria vår dronning |
| Opprettet: | 6. november 1789 |
| Utskilt fra: | Det apostoliske prefektur Amerikas forente stater |
| Statusendring: | Erkebispedømme 1808 |
| Suffraganer: | Arlington, Richmond, Wheeling-Charleston, Wilmington |
| Overhyrde: | Erkebiskop William Henry Kardinal Keeler |
Baltimore erkebispedømme er et katolsk erkebispedømme med sete i Baltimore i Amerikas forente stater. Det er det eldste katolske bispedømme i landet.
Jurisdiksjonen ble opprettet som et apostolisk prefektur med navnet United States of America i 1784. Hele USA hadde da ligget under det engelske hierarkiet siden det ble gjenopprettet i 1622. I 1789 fikk prfekturet status som bispedømme, og endret navn til Baltimore, og i 1808 ble det elevert til metropolitterkebispedømme. En rekke andre bispedømmer har blitt utskilt fra Baltimore.
Baltimore har nå fire suffraganer:
- Charleston bispedømme
- Charlotte bispedømme
- Raleigh bispedømme
- Savannah bispedømme
[rediger] Overhyrder
- John Carroll (biskop 1789–1808, erkebiskop 1808–1815)
- Leonard Neale (1815–1817)
- Ambrose Maréchal (1817–1828)
- James Whitfield (1828–1834)
- Samuel Eccleston (1834–1851)
- Francis Patrick Kenrick (1851–1863)
- Martin John Spalding (1864–1872)
- James Roosevelt Bayley (1872–1877)
- James Gibbons (1877–1921)
- Michael Joseph Curley (1921–1947)
- Francis Patrick Keough (1947–1961)
- Lawrence Shehan (1961–1984)
- William Donald Borders (1974–1989)
- William Henry Keeler (1989–)
