Austråttborgen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Austrått har flere betydninger, se Austrått
Austrått eller Austråttborgen (tidligere skrevet Østråt og Austråt) er en herregård i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Austrått har siden 1000-tallet vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie.
Borganlegget slik det står i dag tilskrives rikskansler Ove Bjelke (1611-1674), som skal ha sluttført anlegget ca 1656.
Navnet Austrått kommer trolig av gammelnorsk austr og átt, som skal bety østlig himmelegn eller austerut.
Innhold |
[rediger] Historie
Jarnskjegge, eller Skjegge Asbjørnson, er den første vi hører om. Han skal ha bodd på Opphaug, og var talsmann for bøndene og den gamle gudelære mot Olav Tryggvason. Skjegge og hans menn var samlet til bloting på Mære da kongen overrasket dem og Skjegge ble drept. Snorre sier at Jarnskjegge ble gravlagt i Skjegghaugen på Austrått, uten at vi kan vite sikkert hvilken haug det er snakk om.
Austrått er en av Norges eldste stormannsgårder. På 1000-tallet bodde lendmann Finn Arnesson her. Senere var gården eid av kronen og deretter av en rekke adelsslekter. Riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») og hans hustru Ingerd Ottersdatter (Fru Inger) eide gården ca. 1500–1552. Fru Ingerd (ca. 1470–1555) var en av mest markante personer i Norge i reformasjonstiden. Deres oldebarn, lensherre og kansler Ove Bjelke satte betydelige spor etter seg på Austrått omkring midten av 1600-tallet. Men både før og etter har eiere gitt sine bidrag til herregårdens utforming. Austrått er blant Norges fremste kulturminner fra middelalder og tidlig nytid.
På Austrått er det spor fra mange århundrer. Ladegården på nordsiden er for lengst borte, men hovedbygningen, gravkapellet og borggården med sidebygninger, porttårnet og portalen mot sør står igjen. En brann i 1916 ødela mye på Austrått, men takket være en omfattende bygningsregistrering i 1915 lot det seg gjøre å restaurere slottet i tiårene som fulgte. Borgen sto ferdigrestaurert i 1961. Heldigvis ble det meste av inventaret i kapellet berget fra flammene.
Austrått var i adelig eie til 1699, og hadde deretter en rekke borgerlige eiere. Ørland kommune eier nå det som er igjen av Austråttgodset, om lag 1500 dekar. Staten eier selve borgen med Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim som forvaltningsorgan.
Henrik Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad er en fri dramatisering, med liten dekning i historiske kjennsgjerninger.
[rediger] Bygningen
Rikskansler Ove Bjelke var oldebarn av fru Inger, og regnes som byggherre for det meste av Austråttborgen slik vi ser den i dag. Bjelke hadde solid juridisk utdannelse fra Danmark og Italia, og hadde reist mye i flere europeiske land. Dette har gitt han tydelige impulser til å utforme borgen.
[rediger] Bygd rundt middelalderkirke
Borgen antas å ha stått ferdig i 1656. Legenden vil ha det til at Bjelkes andre hustru Regitze Gedde var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget ham til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på Elingård er finere enn husene her». Borgen er i dag helt bygget rundt en kirke fra 1100-tallet. Kirken fikk nytt interiør i barokk stil, men flere skulpturer helt tilbake fra 1200-tallet er bevart. Kirkerommet brukes fremdeles til gudstjenester og andre kirkelige handlinger i sommerhalvåret.
[rediger] Renessanse og barokk
Borgen er bygget i renessansestil, men utsmykningen er barokk. Dette viser seg allerede ved hovedporten. Våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans to første hustruer er preget i kleberstein over porten, og ned langs sidene finnes skjoldene fra flere generasjoner av formødre. Inne i borggården er det svalganger, og søylene som holder taket til sidefløyene er utskårne trefigurer. På langsidene er det ti brudepiker, fem kloke og fem uforstandige, kjent fra Jesu lignelse i Matt 25. På vestenden av borggården står fire mannsfigurer fra det gamle testamente, blant den Moses og Elia.
[rediger] Gravkapell
Bak kirkerommet er et gravkapell med kistene til Ove Bjelke, hans tre hustruer og den senere eieren Søren Dass. Kistene sto i gravkapellet fram til 1859, da kapellet ble tatt i bruk som potetkjeller. I 1928 ble kistene hentet hjem fra Ørland kirkegård og med en stor seremoni plassert på sitt gamle hvilested.
[rediger] Litteratur
- Lorentz Harboe Ree og Fredrik B. Wallem. Østraat (1916, ny utgave 2006)
- O. J. Johansen. Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt. 1928
- Håkon A. Andersen. Austrått. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, 1992 (også engelsk utgave)
- Anka Borch. Jomfru Birgit (1951/1996) - faktadrama for ungdom
