Ove Bjelke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ove Bjelke (født 26. oktober 1611 i Trondheim, død sammesteds 22. mars 1674) var en av de siste norske kanslere.
Han var sønn av kansler Jens Bjelke, og ble født i Trondheim, men kom til å tilbringe sin ungdom sønnenfjells, hvor faren, som hadde skaffet seg store eiendommer ved sitt giftermål med den rike Sophie Brockenhuus, tok bolig på Elingård, siden på Sande herregård. Han studerte ved Sorø Akademi, og dro senere utenlands; i oktober 1633 var han og broren Henrik i Padova. Her ble han til mars 1634.
19. februar 1636 ble han ansatt i Danske Kancelli og forble der til 1. januar 1642. I samme tid gjorde han nye utenlandsreiser, da han ledsaget ambassadør Christian Rantzau til Wien og Hannibal Sehested til Spania. 1641 fikk han Bakke kloster som len på avgift, 1645–46 var han forlenet med Nordlandene og 1646–48 med Reinskloster. Under krigen var han virksom både sønnenfjels og nordenfjels som landkommisær.
1648 fikk han Bergenhus len, hvor han lenge kom til å virke først som lensherre og siden som stiftsbefalingsmann. Han hadde overtatt Austrått etter faren, og i årene 1655–56 oppførte han den prektige hovedbygningen på gården. Da faren døde 7. november 1659, overtok han også flere andre av hans gårder. Han etterfulgte også faren som norsk kansler 8. desember 1660. Kanslerstillingen mistet imidlertid sin betydning etter Jens Bjelke, og stillingen ble opphevet i 1679.
I november 1660 var han i København i anledning av sitt giftermål, og 1661 var han til stede ved kongehyldningen i Christiania. 24. juli 1663 var han en av Corfitz Ulfeldts dommere, og i oktober samme år deltager ved bryllupet mellom prinsesse Anna Sophia og kurfyrst Johan Georg III av Sachsen. I 1666 ble han forflyttet som stiftsbefalingsmann fra Bergen til Trondheim.
Ove Bjelke var gift tre ganger; første gang 1642 med Maren Juel (død 1643), andre gang 1647 med Regisse Gedde (1629–1657), tredje gang 29. november 1660 med Helvig Lindenow (1635–78). Han hadde bare døtre.
