Aslak Brekke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aslak Brekke (født 6. oktober 1901, død 1978) var en framtredende kvedar eller folkesanger fra Vinje i Telemark.
Aslak Brekke var kjent som en mester i å synge bygdeviser, og hadde en stor formidlingsevne. Han var i mange år postbud i Vinje, og kunne ofte høres lang vei når han kom syklende med postveska si. Eivind Grovens kone Ragna husket hvordan Aslak kom til Groven en sommerdag i 1927:
Alle ble plassert rundt langbordet til frokost, og Aslak, som var i perøehumør, begynte å synge. Han sang og sang, og sang og sang. Time kom og time gikk. Innimellom kom ny mat på bordet. Mellom mannfolkene var det ingen som reiste seg fra bordet før klokken fire. Tonen var opprømt og lystig, og Aslak avsluttet sin konsert med denne lystige stubben: "Gamal og grå, so vidt`n kunne gå osb."
Repertoaret hans var umåtelig stort, og i ungdommen sugde han til seg viser hvor han fór. Han var en barndomsvenn av Eivind Groven, og opptrådte i NRK alt i 1935. Brekke var den første folkesangeren som ble sendt på radio, og lytterreaksjonene i Oslo var blandede. Groven noterte:
Brekke song aldeles fullkome. Endå synte det seg at folk ringde opp kringastinga og klaga. Det er folk som ikkje enno hev lært å skyna den ekte gamle norske songmåta. Eg noterer dette som eit prov på kor absolutt ein viss mentalitet her i hovudstaden er utestengd frå norsk kjensle.
I 1938 gjorde Aslak Brekke et unikt opptak av visa Ståle Storli med Eivind Grovens reinstemte harmonium. Han opptrådte også på den store konserten holdt i Universitetets Aula høsten 1945. Aslak Brekke hadde et særpreget alderdommelig foredrag og sang med lys tenor. Han sa selv han mer fortalte enn direkte sang visene sine, og fulgte ofte pulsen med fottramp.
Aslak Brekke sang jevnlig inn for Norsk Rikskringkasting helt opp i 1960-årene, og stoffet etter ham er i dag av uvurdelig verdi for kvedere, spesielt dem fra Telemark.
Da Eivind Groven var i Telemark for siste gang, fikk han også andledning til å hilse på Aslak Brekke en siste gang. Groven var da sterkt preget av Parkinsons sykdom, og Aslak Brekke hilste ham slik: "Nei, er det Eivind! Er du enno blant dei livandes tal?" De fikk en kveld sammen på Groven, der begge mintes og sang gamle stev og stubber fra barneåra.
Aslak Brekke døde i Vinje seinvinteren 1978.
Norsk Folkeminnelag ga ut en samling av visene hans i 1983.
