Arnold de Fine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arnold de Fine (født 1614 i Helsingborg, død 6. november 1672 i Trondheim) var en dansk biskop i Trondheim og historiker. Han skrev en nå forsvunnet norsk historie på latin.

Han var sønn Hans Arnoldisen de Fine (død 1637), sogneprest i Helsingborg. I 1634 ble han student fra Herlufsholms Skole. Da en av hans tanter var mor til biskop Ludvig Munthe i Bergen, ble han etter å ha studert noen år kalt opp til ham som korektor, i 1637. Etter å ha tatt magistergraden i København i 1639, ble han i 1647 rektor og i 1663 lektor i teologi i Bergen. Allerede som lektor lot han seg prestevie for selv å kunne bestyre Hammer sogn, som tilhørte rektoratet. Bestyrelsen i stiftet forlanget imidlertid at han skulle avstå fra dette og utnevne en visepastor. Som lektor var han også prest i Fana ved Bergen.

Norges kansler, Ove Bjelke til Østråt, oppfordret de Fine til å skrive en norsk historie på latin, som antagelig skulle være noe tilsvarende til den danske historien som på samme tid ble forfattet av Vitus Bering. Da stattholder Gyldenløve også ga planen sitt bifall, søkte de Fine regjeringen i København om understøttelse eller om løfte på den første ledige bispestolen i Norge. Han fikk kongelig tilsagn om det siste i 1667, men med den betingelse at han skulle fortsette å skrive på sin norske krønike, og på egen bekostning gjøre reiser i Norge og holde assistenter. Fra da av kalte han seg «historiographus regius».

De Fine skal ha levert Griffenfeld en prøve av det stort anlagte arbeidet, og denne skaffet ham 11. juli 1671 posten som visesuperintendent i Trondheim, med løfte om å overta bispestolen etter den svakelige biskop Erik Bredal. Betingelsen var at han fullførte sin norske krønike innen to år. I februar 1672 ble de Fine innviet av biskop Johannes Vandal i København. Da Bredal døde i mai samme år, overtok han straks bispesetet, men døde plutselig 6. november 1672 i Domkirkens sakristi, da han nettopp hadde gjennomført en presteordinasjon.

Etter hans død ville man sende hans ufullendte historiske arbeider til København, men de er nå forsvunnet.

Forgjenger:
Erik Bredal

Biskop i Trondhjem

(1672–1672)

Etterfølger:
Erik Eriksen Pontoppidan d.e.