Andre slag ved St. Albans
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Andre slag ved St. Albans | |
| Konflikt: Rosekrigene | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 22. februar 1461 |
| Sted: | St. Albans |
| Resultat: | Avgjørende seier for lancastrianerne |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Huset York | Huset Lancaster |
| Kommandanter | |
| Jarlen av Warwick | Margaret av Anjou |
| Styrke | |
| Ukjent | Ukjent |
| Tap | |
| Ukjent | Ukjent |
| {{{notater}}}
|
|
Andre slag ved St. Albans ble utkjempet ved St. Albans den 22. februar 1461, under Rosekrigene.
Etter at Richard Plantagenet, 3. hertug av York falt i slaget ved Wakefield i desember 1460 var hans sønn Edward, jarl av March opptatt i vest, hvor han mindre enn tre uker tidligere hadde seiret i slaget ved Mortimer's Cross. Margaret av Anjou ledet derfor lancastrianernes hær mot London, og plyndret underveis.
Nær St. Albans ble de avskåret av en yorkiststyrke under Richard Neville, 16. jarl av Warwick. Warwick plasserte sine soldater i defensive posisjoner, og styrket disse med grøfter og spisse påler. Men han hadde regnet med at lancastrianerne skulle ankomme fra Luton, og da de i stedet kom fra Dunstable var forsvarsverkene av liten nytte, og lancastrianerne seiret.
Henrik VI, som var yorkistenes fange, tilbragte angivelig slaget sittende under et tre mens han sang. Lancastrianerne fritok ham, og hadde dermed igjen kontroll over tronen. Men de brukte ikke fordelen de hadde fått gjennom seieren til å gå mot London. Det er uklart hvorfor, men det er mulig at ryktet de hadde fått for hensynsløs plyndring førte til at londonerne hadde lukket byportene for dem, og at de derfor anså det som nytteløst å prøve å komme inn i byen.
